San Francisco 49ers er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i San Francisco Bay Area. Laget konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens National Football Conference (NFC) i NFC West-divisjonen. De spiller hjemmekampene sine i Levi's Stadium i Santa Clara, California, sørøst for San Francisco, midt i Silicon Valley. 49ers har hatt hovedkvarter i Santa Clara siden 1988.
Laget ble stiftet i 1946 som et oppstartslag i All-America Football Conference (AAFC), og ble med i NFL i 1949 da de to ligaene ble sammenslått. 49ers var det første store idrettslaget basert i San Francisco. Navnet kommer fra gullgravere som ankom Nord-California under gullfeberen i 1849. Laget er registrert som San Francisco Forty Niners. Da laget ble stiftet spilte de i Kezar Stadium i San Francisco, før de flyttet til Candlestick Park i 1971 og til slutt til Levi's Stadium i Santa Clara i 2014.
49ers vant fem Super Bowls mellom 1981 og 1994. Fire av disse kom på 1980-tallet, da laget ble ledet av blant andre Hall of Fame-stjernene Joe Montana, Jerry Rice, Ronnie Lott, Steve Young, Charles Haley, Fred Dean og trenerne Bill Walsh og George Seifert. De har vunnet divisjonen 22 ganger siden 1970, noe som gjør laget til et av de mest seiersrike i NFLs historie. 49ers har delt flest seiere i sluttspillet (38) og har nådd sluttspillet 30 ganger: 29 i NFL og én gang i AAFC. De har også spilt i flest NFC Championship Games (19) og spilte på hjemmebane i 11 av dem, en NFC-rekord.
Laget har satt rekorder i NFL, inkludert flest borteseiere på rad (18), flest poeng i et sluttspill (131), flest sesonger på rad som #1 i poeng i ligaen (420 kamper, 1992–95), flest kamper med en scoring på rad (1979–2004), flest field goals i én sesong (44) samt flest touchdowns (8) og poeng (55) i ett Super Bowl. Ifølge Forbes Magazine er laget det sjette mest verdifulle i NFL, med en estimert verdi på $6,8 milliarder per august 2024. I juni 2023 fullførte bedriftsavdelingen av 49ers kjøpet av det engelske fotballaget .
Historie thumb|right|49ers’ hovedkvarter i Santa Clara
Morabito-familien (1946–1976) Buck Shaw-årene (1946–1954) San Francisco 459ers, som var et originalt medlem av All-America Football Conference (AAFC), var det første store profesjonelle idrettslaget i San Francisco, og et av de første på USAs vestkyst.A.S. "Doc" Young, "The Black Athlete in the Golden Age of Sports, Part VI: The Black Athlete Makes His Mark," Ebony, mai 1969, s. 118. thumb|left|Kezar Stadium var lagets hjemmebane fra 1946 til 1970 Under en kamp mot Chicago Bears i døde lagets eier Tony Morabito av et hjerteinfarkt. Eierskapet ble overført til Victor Morabito og Tonys enke, Josephine V. Morabito. Louis G. Spadia ble utpekt til general manager.
thumb|Joe Perry spilte 14 sesonger for 49ers. På 50-tallet ble 49ers kjent for sitt "Million Dollar Backfield", bestående av fire fremtidige Hall of Famere: quarterback Y. A. Tittle og running backs John Henry Johnson, Hugh McElhenny, og Joe Perry.
I løpet av de neste 13 årene lå 49ers på en seierprosent rundt .490, med unntak av i og da de gikk henholdsvis 2–12 og 4–10. De ble i denne perioden det første laget i NFL til å brukte en "shotgun"-formasjon, navngitt av lagets hovedtrener Red Hickey i 1960, som var utformet for å gi quarterbacken bedre tid til å kaste en pasning. Den 10. mai 1965 døde Victor Morabito, 45 år gammel. Ifølge lagets årbok fra 1965 var lagets medeiere Mrs. Josephine V. Morabito Fox, Mrs. Jane Morabito, Mrs. O.H. Heintzelman, Lawrence J. Purcell, Mrs. William O'Grady, Albert J. Ruffo, Franklin Mieuli, Frankie Albert, Louis G. Spadia og James Ginella.
Dick Nolan-årene (1968–1975) Lou Spadia ble i utpekt til lagets president, og i ble Dick Nolan utpekt til hovedtrener, etter å ha tidligere vært defensive coordinator under Tom Landry for Dallas Cowboys.
49ers sikret sin første divisjonstittel i etter en seier mot Los Angeles Rams i finalekampen av seriespillet, men tapte eventuelt 17–10 mot Dallas Cowboys i NFC Championships-kampen. Dette ble lagets siste sesong i Kezar Stadium, da de flyttet til Candlestick Park før neste sesong. Det nye stadionet lå i mindre sentralt, men hadde mer moderne fasiliteter og lå ved en hovedvei som gjorde det lettere for tilskuere å nå det. I sin første sesong i Candlestick Park gjentok 49ers suksessen fra fjoråret med nok en divisjonstittel. Igjen møtte de Cowboys i NFC Championships-kampen, og tapte igjen, denne gangen 14–3. I ble 49ers det første laget til å vinne tre divisjonstitler etter sammenslåingen av AFL og NFL i 1970. De møtte Cowboys i sluttspillet for tredje år på rad, denne gangen i divisjonsrunden, og tapte nok en gang, 30–28. Etter -sesongen ble Nolan erstattet med Monte Clark som hovedtrener.
Edward DeBartolo-æraen (1977–1999) Louis G. Spadia pensjonerte seg fra 49ers i 1977 da laget ble solgt til Edward J. DeBartolo Jr. i mars. Til tross for at 49ers avsluttet sesongen med et positivt resultat, 8–6, fikk Clark sparken av lagets nylig ansatte general manager Joe Thomas, som skulle ende opp med å lede laget gjennom dets dårligste periode noensinne.
Den nye hovedtreneren Ken Meyer hadde en svak start, da laget gikk 5–9 i hans første sesong i . Meyer ble sparket av Thomas etter den ene sesongen, og ble erstattet med lagets tredje hovedtrener på tre sesonger under Thomas, Pete McCulley. Etter nok en skuffende sesong i , som endte 2–14, fikk Thomas sparken. thumb|The DeBartolo Corporations hovedkvarter i Boardman, Ohio med 49ers' logo på bygningen. Bill Walsh-årene (1979–1988) Bill Walsh, tidligere hovedtrener ved Stanford University, ble lagets redning etter et katastrofalt dårlig tiår for 49ers. Walsh, som ble ansatt under offseason i 1978, hadde tidligere jobbet under Paul Brown som offensive coordinator for Cincinnati Bengals, og skulle vise seg å være en ekspert når det kom til drafting, og har også fått deler av æren for populariseringen av West Coast offense, som er basert rundt korte pasninger med et hovedfokus på rushing, som konsekvent kunne plukke opp 6–8 yards per play. Under NFLs draft i 1979 plukket Walsh opp både quarterbacken Joe Montana fra Notre Dame og wide receiver Dwight Clark i tiende runde, to spillere som endte opp med å spille en viktig rolle for laget i den nære fremtiden. Det skulle derimot ta noen år før 49ers under Walsh kunne produsere gode resultater, med svake sesonger i både og .
Super Bowl XVI-vinnere (1981)
thumb|right|Hovedtrener Bill Walsh ledet 49ers til sin første ligatittel med en seier (26–21) mot Bengals i Super Bowl XVI. Til tross for to tap i sesongens tre første kamper, avsluttet 49ers -sesongen 13–3, som da var lagets beste seriespill noensinne. Både Montana og Clark hadde en særs god sesong, men laget stilte svakt når det kom til løp. Nok en gang var det Dallas Cowboys som ventet i NFC Championships-kampen, men denne gangen var det 49ers som sikret en seier på et play som senere ble kjent som "The Catch". I Super Bowl møttes to lag som aldri før hadde nådd tittelkampen, da 49ers møtte Cincinnati Bengals, og det var 49ers som kom fra det med seieren, mens Joe Montana plukket opp tittelen som Super Bowl MVP.
Super Bowl XIX-vinnere (1984) thumb|Roger Craig (midten) og Joe Montana (høyre) ledet laget til sin andre Super Bowl-seier (XIX) på fire sesonger. Allerede tre år senere, i , skulle San Francisco nå Super Bowl igjen, etter å nok en gang ha satt en rekord for beste seriespill i lagets historie med et sesongresultat på 15–1, som skulle forbli en rekord for flest seiere i seriespillet frem til New England Patriots vant 16 kamper i . 49ers dominerte i sluttspillet; 21–10 mot New York Giants i divisjonsrunden, 23–0 mot Chicago Bears, og til slutt 38–16 mot Miami Dolphins i Super Bowl XIX.
49ers byttet bort sine to første picks under NFLs draft i 1985 til New England Patriots mot deres pick i første runde, som var #16 totalt, og brukte det på å plukke opp Jerry Rice fra Mississippi Valley State. Til tross for relativt gode resultater fra 1985 til og med 1989, klarte 49ers ikke å nå ligamesterskapet igjen, med to nederlag mot New York Giants i '85 og '86, inkludert et tap på 49–3 i 1986, lagets største tap i sluttspillet per sesongslutt 2018. Lagets quarterback Joe Montana slet også med skader disse årene, inkludert en seriøs ryggskade og en kraftig hjernerystelse pådratt i kampen mot Giants i '86. thumb|right|170px|Rices trøye (#80) fra desember 1987, da han satte en ny rekord for touchdowns og mottakelser med 49ers På grunn av Montanas usikre fremtid plukket Walsh opp Steve Young i et bytte med Tampa Bay Buccaneers, men Montana overrasket med en sterk sesong i hvor han blant annet satte en personlig rekord med 31 touchdownpasninger, samt en NFL-rekord for flest vellykkede pasninger på rad med 22 og over 3 000 yards totalt, mens Rice samme sesong satte en NFL-rekord med 22 touchdowns på 12 kamper og ble utpekt til Offensive Player of the Year. Til tross for at laget rangerte som #1 i både angrep og forsvar i NFL det året, tapte de mot Minnesota Vikings i divisjonsrunden. Etter kampen ble Walsh fratatt stillingen som lagets president.
Super Bowl XXIII-vinnere (1988) Etter å ha prestert svakt i fjorårets sluttspill var det usikkerhet rundt Montanas stilling som startende quarterback for laget i forkant av -sesongen, og Walsh byttet flere ganger mellom Montana (som pådro seg en albueskade i første uke) og Young. Etter 11 kamper var det fare for at laget ikke kom til å nå sluttspillet med et serieresultat på 6–5, men etter at Montana hadde komt seg helt fra skaden i uke 1 tok han over som startende quarterback på fulltid, og ledet laget til et sesongresultat på 10–6. I sluttspillet fikk de hevnet seg på Minnesota Vikings i divisjonsrunden, før de slo Chicago Bears 28–3 for NFC-tittelen. I Super Bowl XXIII møtte de nok en gang Cincinnati Bengals, hvor laget avsluttet kampen med et 92 yard drive på like under tre minutter i fjerde kvarter som endte i en touchdownpasning til John Taylor som sikret deres tredje Super Bowl-tittel med et sluttresultat på 20–16.
George Seifert-årene (1989–1996) Super Bowl XXIV-vinnere (1989) Bill Walsh pensjonerte seg etter sesongen og valgte sin defensive coordinator, George Seifert som erstatning. Montana satte en NFL-rekord med en quarterback rating på 112,4 i på vei til Super Bowl XXIV, hvor de slo Denver Broncos 55–10, som både var en rekord for flest poeng og største målforskjell i et Super Bowl. Med tittelen ble 49ers også det første laget til å vinne to Super Bowls på rad med to forskjellige hovedtrenere. thumb|right|49ers' trofévegg i Marie P. DeBartolo Sports Center Med et seriespill i som endte 14–2 så det ut til at 49ers var klare for å sikre sin tredje Super Bowl-seier på rad. I divisjonsrunden slo de Redskins 28–10, men i NFC Championships pådro Montana seg en skade i fjerde kvarter mot New York Giants, som endte opp med å sikre seieren med et field goal i kampens siste minutter. I løpet av perioden mellom 1988 og 1990 satte 49ers en ligarekord med 18 borteseiere på rad. Montana gikk glipp av mesteparten av de to påfølgende sesongene med en albueskade.
Også Steve Young ble plassert på sidelinjen med en skadet tommel i , før han senere samme sesong skadet kneet sitt. Med reserven Steve Bono klarte 49ers å sikre en vinnende sesong, men nådde ikke sluttspillet som resultat av en tiebreaker med Atlanta Falcons. Montana returnerte i , og laget nådde sluttspillet med et sesongresultat på 14–2, hvor de nådde NFC Championships før de ble slått ut av Dallas Cowboys. Ved sesongslutt ba Montana om å bli byttet til Kansas City Chiefs, et ønske han fikk oppfylt, som ifølge han var for å unngå en kontrovers ettersom at laget da hadde to sterke quarterbacks som begge kunne være starter. I lagets første sesong uten Montana i sikret 49ers andre seed i NFC med et sesongresultat på 10–6, men tapte igjen mot Dallas Cowboys i NFC Championships i Texas Stadium.
Super Bowl XXIX-vinnere (1994) thumb|200px|49ers' ring for Super Bowl XXIX