miniatyr|En brønnbåt henter laks som skal slaktes ved Norsk Havbrukssenter, Brønnøy.|alt=En rød brønnbåt bruker en svart kran til å holde en pumpe oppe, som går ned i en merd for å pumpe fisken opp. Gule blåser holder merdnoten flytende. Det ses øyer i bakgrunnen. En brønnbåt, også kalt kvase, er et spesialfartøy for transport av levende fisk (hovedsakelig laks og ørret) i brønn over lengre avstander. Mange moderne brønnbåter kan også frakte smolt (smålaks) fra smoltkar på land, til merder i sjøen, samt utføre avlusning, telling og sortering av fisk. Brønnbåter frakter fisken mellom oppdrettsanlegg, eller fra oppdrettsanlegg til slakteri. Betegnelsen «brønnbåt» har i Norge også blitt tatt i bruk om en type lokalbåt som trafikkerte utsatte farvann for passasjer- og godstransport fra århundreskiftet mellom 1800- og 1900-tallet. En brønnbåt skiller seg fra en bløggebåt. Bløggebåter frakter fisken etter at den er slaktet.
Historie miniatyr|Lokalbåten DS «Stord». Brønnen ses som en hvit firkant fremst. miniatyr|Utsnitt av en tradisjonell «well smack». I tiden før bruken av brønnbåter var vanlig, hadde ikke fiskebåter mulighet til å levere fersk fisk dersom de ble værende på fiskefeltet i ukesvis. Fisken ble kjølt ned, eller konservert. Det ble benyttet fiskekister, også kalt «hyttefat», som var en kiste laget av tre, med hull og lokk. Kisten ble slept i sjøen bak båten, for å holde fisken levende. Fiskekisten ble rundt 1900-tallet erstattet av spesialbygde skip for transport av levende fisk, brønnbåter.
Brønnbåter ble i tiden før båtene fikk tanker med kjølesystemer, brukt til å frakte fersk fisk fra fiskefartøy til havnen. Dermed behøvde fiskebåter ikke å gå til land for å levere fisken rett etter fangst. Begrepet well-boat ble på engelsk brukt i skriftlige kilder første gang på 1600-tallet. Fisken ble lastet om bord i brønnbåtene med håv, og kjølt ned med is. Å laste fisken med håv førte til betydelig skjelltap og var stressende for fisken.
Lokalbåter med bare en lukeåpning foran dekkshuset ble på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, omtalt som brønnbåter. Brønnen ledet ned til det forreste lasterommet under hoveddekket. DS «Stord» som ble bygget i 1913, er en bevart «brønnbåt» av denne typen.
Kaarboot er en type punterseilbåt med brønn midtskips som har blitt brukt til å transportere levende fisk. På 1800-tallet ble en tradisjonell seilbåt kalt «well-smack» tatt i bruk som brønnbåt, spesielt i området rundt Storbritannia. Disse kunne drive fiske selv, men hadde i tillegg egen brønn midtskips, med en dybde på rundt 3,5 m. Brønnen ble fylt med sjøvann slik at fisken kunne holdes levende og fersk frem til den ble solgt. I 1870-årene begynte disse båtene å seile fra London til Island sommerstid, med fersk fisk i brønnen. I perioden fra 1900 til 1920-årene ble de siste brønnbåtene av denne typen solgt til Færøyene. De resterende sank i 1920-årene.March, Edgar J. (1950). Sailing Trawlers.
Sjøkvasen () er en type seilbåt med brønn som ble tatt i bruk i Tyskland i 1860-årene, særlig i områdene rundt Rügen. Fartøyene var fra 15 til 17 meter lange, og hadde brønner i skroget, med lengde opp til 8 meter. Sjøkvasen ble brukt til å frakte levende fisk til de tyske østersjøhavnene. Fisken ble blant annet kjøpt og fraktet fra Sverige, Danmark og Norge.Alfred Dudszus, Ernest Henriot, Friedrich Krumrey: Das große Schiffstypenbuch. Schiffe–Boote–Flöße unter Riemen und Segel. Historische Schiffs- und Bootsfunde. Berühmte Segelschiffe. transpress, Berlin 1983, S. 205–206. Skipene fraktet blant annet gjedde, gjørs, mort, abbor og ål. Transporten tok tid, da skipene seilte med lav fart for å unngå sammenstøt mellom fisken i lasterommet. Senere ble havkvasen () tatt i bruk. Denne var mindre enn sjøkvasen, og deltok også selv i fiskeri. Den fanget fisk selv, og transporterte den over lengre avstander i egen brønn.
Is som kjølemiddel for å holde fisken fersk, ble særlig tatt i bruk i begynnelsen av 1860-årene. Fiskefartøyene lå lengre på fiskefeltet, og tilgangen på brønnbåter var lav. I 1860-årene begynte eksporten av fersk laks og makrell fra Norge til Vest-Europa. Fisken ble transportert fersk i kasser med is. Etterspørselen av fersk fisk var stor, spesielt i Storbritannia. Særlig i Londons overklasse var interessert i å betale mye for fersk fisk. I 1903 var det bare tre norske skip med eget kjøleanlegg, men interessen for kjøleanlegget for å holde fisken fersk vokste stadig. I 1934 ble det blant annet bevilget til kjøleanlegg i fiskeriene på statsbudsjettet. Samme år hadde 38 fartøy kjøle- eller fryseanlegg.
Brønnbåter har ikke bare vært brukt til å frakte fisk. Tidligere har det også blitt benyttet hummerkvaser, som var brønnbåter for transport av levende hummer. Hummerkvaser ble særlig tatt i bruk i Maine, i USA. I 1880-årene fantes det i dette området 58 hummerkvaser, hvorav 37 hadde brønn med sjøvann. Dampskipet DS «Grace Morgan» ble bygget i 1890 som fraktebåt. I 1891 ble det montert brønn i skipet, og dampbåten ble dermed første dampskip som fraktet hummer i brønn.
I 1912 kjøpte Hindø Dampskibsselskap en engelsk brønnbåt, som fikk navnet «Norrøna». Skipet ble brukt til å transportere fersk fisk fra fiskefeltet i Nordsjøen til Storbritannia. Fartøyet var moderne for sin tid fordi det ble montert eget kjøleanlegg, driftet av en kullsyrekompressor. Kun elleve norske skip hadde kjøle- eller fryseanlegg i 1913.
Etymologi Ordet kvase eller dialekt kvasse for en jakt til å frakte levende fisk, er av dansk opprinnelse. Ordet kan være blitt til enten med henblikk på skvulpelyden fra vannet i brønnen eller den lyden som kommer av den innesperrede fisken. Det antas å ha sammenheng med det svenske ordet kvasa «kvappe (om vann i støvlene), skvalpe», en sekundær for det nordtyske quassen. Det tyske ordet for fartøyet er quatzen''.Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog. (2006) ISBN 8290520174
Moderne brønnbåt for fisketransport miniatyr|MS «Seihav» var en av verdens største brønnbåter i 2016.|alt=Blå brønnbåt seilende midt i bildet. I bakgrunnen er det fjell. Grått vær, stille sjøthumb|En moderne brønnbåt for oppdrettsfisk, MS «Viknatrans» i Vikna. |alt=En rød brønnbåt dekker nesten hele bildet. I 2023 er det først og fremst oppdrettsnæringen som bruker brønnbåter, og det er ikke lengre behov for brønnbåter i det ordinære fiskeriet. Det skyldes at de fleste fiskebåter har egne kjøle- og frysesystem for fisken de fanger, og selv frakter fisken til fiskemottaket. Moderne brønnbåter blir benyttet til transport av laks og ørret. Mange brønnbåter kan også frakte smolt (smålaks) fra smoltkar på land, til merder i sjøen, samt utføre avlusning av fisk. Brønnbåter frakter fisken mellom oppdrettsanlegg, eller fra oppdrettsanlegg til slakteri.
Brønnbåter har rom, tanker, eller «brønner» hvor friskt sjøvann sirkulerer, slik at fisken kan føres levende fra oppdrettsanlegg til fiskemottak. Vanligvis har brønnbåter to brønner som er adskilt midt i båten. Vannet sirkuleres ved hjelp av båtens fart gjennom vannet og inntak fremme i brønnen hvor vann blir presset inn og ventiler i akterkant hvor vannet blir presset/sugd ut. Laks og ørret kan også føres i såkalt «lukket system». Det vil si at man ikke sirkulerer med nytt vann, men at brønnen er lukket og vannet resirkuleres ved hjelp av et pumpesystem hvor det tilsettes oksygen til vannet, som er svært viktig for fisken. Fiskens oksygenopptak avhenger blant annet av stresstoleranse, vanntemperatur, vannets pH-verdi og konsentrasjonen av karbondioksid (CO2) i vannet. Ved lukket transport er det viktig at man lufter ut CO2 som dannes. Dette gjøres ved hjelp av et eget system hvor vannet pumpes opp i en «luftekasse» der vannet piskes opp og CO2 frigjøres. I Skottland stilles det strengere krav til brønnbåtene med hensyn til lukkede transporter og båter med slik teknologi benyttes i hovedsak der. Lukkede system har lavere risiko for smittespredning.
Tankene i brønnbåter inneholder vanligvis mellom 15 til 18 prosent fisk. Resten av volumet består av sjøvann. Etter januar 2021 må vannet som pumpes inn desinfiseres ved transport av settefisk og stamfisk. I tillegg må vannet desinfiseres når det slippes ut ved transport av matfisk til et annet oppdrettsanlegg eller til slakteri. Vannet om bord i brønnbåter kan blant annet desinfiseres med ozongass.
Brønnbåter brukes også til å transportere fisk i bulk. En del av kystfiskeflåten samler fisken de fanger i merder eller steng, fordi de ikke har lastekapasitet til å føre den selv. Ved behov blir en brønnbåt hyrt inn (gjerne gjennom oppkjøper) til å transportere fisken til pakkeri/viderefordeling. Brønnbåten veier fisken etter hvert som den lastes, slik at fiskeren vet hvor mye han har fått, og dette trekkes av kvoten hans. Det er vanlig at en brønnbåt som henter fangst direkte fra fiskere, henter fisk hos flere fiskere og overfører dette i samme last for å utnytte lastekapasiteten. Mange brønnbåter har også montert tellemaskin på dekk, som teller fisken etter hvert som den pumpes inn i brønnen. Tellemaskin og sorteringsmaskiner brukes også når brønnbåter skal sette levende fisk inn i merd. Smolt blir blant annet sortert etter lik vekt, da dette kan bidra til at fisken vokser bedre, redusere risiko for sykdom og bedre helsetilstanden til fisken. miniatyr|Illustrasjon av en hydraulisk brønnluke. Brønnbåters brønner er forseglet av en, eller flere brønnluker, ofte operert hydraulisk. En dødsulykke på MS «Rohav» i 2018, førte endringer i reglene om sikring av brønnluker. De nye reglene inneholdt krav om at det blir montert sikringer på disse lukene.
Fisken blir under transporten kjølt ned av båtens RSW-anlegg (refrigerated sea water – nedkjølt sjøvann). Det nedkjølte vannet reduserer fiskens metabolisme. Dette fører blant annet til mindre stress hos fisken. Stress øker risikoen for sykdom og tidlig død hos fisken. Fisken kan også blandes med is for nedkjøling, men dette var vanligere før, særlig mellom 1860- og midten av 1900-tallet, og er lite brukt i 2022, og da helst om sommeren når temperaturene er høye.
På de første brønnbåtene lastet man fisken om bord med håv. I senere tid har man benyttet seg av hevertprinsippet, eller trykk på maksimalt 0,8 bar for å pumpe fisken om bord. 0,8 bar tilsvarer en løftehøyde på 8 meter. Hevertprinsippet fungerer ved at det er lavere vannlinje i brønnen om bord i brønnbåten enn sjøen, og derfor strømmer fisken naturlig inn.miniatyr|MS «Tauranga», den første brønnbåten til å ta i bruk skyveskott. Skipet ble i 2006 bygget om til bløggebåt.|alt=En gul og grå brønnbåt seilende mot høyre del av bildet, med fjell / land i bakgrunnen. miniatyr|Typisk fordeling av driftskostnader om bord på en brønnbåt. MS «Tauranga» var i april 2001 den første brønnbåten til å ta i bruk skyveskott. I slutten av juni 2001 ble neste brønnbåt med skyveskott levert, og løsningen har siden blitt stadig mer benyttet. Skyveskott er en teknisk løsning der tankene i brønnbåten i større grad «hjelper» fisken ut ved lossing. Med skyveskott blir ikke vannet i tankene tappet i selve brønnen. Skyveskottet flyttes fra aktre del av skipet, og forover. Volumet i brønnen, skipets tank, reduseres i takt med mengden fisk, uten at vannstanden synker. Etter hvert som tanken tømmes for fisk, blir det mindre plass, som bidrar til å holde fisketettheten omtrent lik under hele lossingen. På denne måten holdes vannkvaliteten høy, fisken stresser mindre, skjelltapet blir lavere og skipets stabilitet opprettholdes. Det er ikke klart om skjelltap påvirker fisken, men det antas at det er skadelig over tid.