Ambulansesaken (også omtalt som ambulanse-skandalen og Ali Farah-saken) var en hendelse i Oslo mandag 6. august 2007 der 37 år gamle Ali Farah (1970–2023)Dag Herbjørnsrud, utrop.no 4. september 2023: Det du ikke fikk vite om Ali Farah (1970–2023), født i Somalia og norsk statsborger, ble slått ned og alvorlig skadet.

Medieomtalen som saken fikk, kom på bakgrunn av ambulansepersonalets opptreden på stedet og etter at de forlot Farah i parken. Mens Ullevål universitetssykehus unngikk kritikk, fikk begge sjåførene i april 2008 en alvorlig reaksjon fra Statens helsetilsyn: «I forbindelse med ambulansesaken fra Sofienbergparken 6. august i fjor vurderer Statens helsetilsyn at de to ambulansearbeidernes handlinger var uforsvarlige og ikke i tråd med kravet om omsorgsfull hjelp, og dermed er lovbrudd.»

I januar 2009 opprettholdt Statens helsepersonellnemnd vedtaket etter klage fra den ene sjåføren, med brudd på helsepersonellovens paragraf 4 og 7: «De har ikke klart å kommunisere med pasienten, pårørende, tilstedeværende og politi, og har vist en lite omsorgsfull adferd i forbindelse med utførelse av sitt arbeid.»

Begge ambulansearbeiderne ble av Spesialenheten for politisaker ilagt forelegg, mens den ene av dem, ble frifunnet i Tingretten. Riksadvokaten frafalt boten til den andre (NB! Oppgi kilder!) I sitt advarselsvedtak i januar 2009 skrev Statens helsepersonellnemnd at den mener «det ikke foreligger klare holdepunkter for at bruddene på forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp skyldes rasisme».

Ambulansearbeider Erik Schjenken gikk senere til søksmål mot Dagbladet, og i mai 2011 ble de dømt til å betale ham én million kroner i oppreisning for injurier, i hovedsak ytringer i leder- og kommentarartikler der sjåførenes navn ikke ble nevnt og der temaet var generell rasisme i helsevesenet. Etter ankebehandling i lagmannsretten ble erstatningsbeløpet satt ned til 200 000 kroner. Dagbladet anket lagmannsrettens avgjørelse videre, men lagmannsretts dom ble, etter dissens, opprettholdt av Høyesterett i mars 2014. Den ene ambulansesjåføren fikk i 2013 avslag av Høyesterett for kravet om yrkesskadeserstatning.

Mari Kohinoor Nordberg, Farahs samboer, ble av ukemagasinet Ny Tid i desember kåret til Årets Nordmann 2007 etter at hun tok opp kampen for faren til deres felles, nyfødte datter. En av de to sykepleierne som var vitner i saken, Ragnhild Spilker, mottok samme høst Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern.

Forløp

Sofienbergparken sett mot nordvest|thumb|right Mandag 6. august 2007 ved 17-tiden ble Ali Farah slått ned og alvorlig skadet i Sofienbergparken i Oslo av en tidligere voldsdømt 23 år gammel mann fra Ghana. Han hevdet å ha slått Ali Farah i selvforsvar og ble senere dømt til 17 måneders fengsel i Oslo tingrett. Ambulansen som kom til stedet, forlot parken uten å ta med den blødende Farah, som lå nede på bakken da de kom til stedet. Ifølge sjåførenes egen rapport reiste de Farah opp fra bakken og førte ham mot ambulansen: "Vi reiser pas. opp på bena og skal støtte han inn i ambulansen." Den ene sjåføren har senere uttalt til pressen at Farah sto oppreist og virket å være ved bevissthet. Ambulansepersonellet har forklart at de tolket Farah som et ordensproblem etter at han hadde urinert på en av dem og på ambulansen.

I ettertid er det blitt kjent at Ali Farah hadde THC i blodet dagen hendelsen i Sofienbergparken inntraff. Ali Farah forklarte i Tingretten at han hadde røykt cannabis på lørdagen. Mediene er senere blitt kritisert for ikke å ha problematisert Farahs hasjbruk i forbindelse med ambulansepersonellets forklaring. Vitner i saken kunne imidlertid fortelle at Ali Farah ankom parken i edru tilstand, og ikke inntok rusmidler i parken. Han var ute på trilletur med sin samboer, sin 7 uker gamle datter og en venn av familien og hadde nylig ankommet parken for å sette seg ned og ha piknik sammen med følget og andre venner da situasjonen startet. I saken mot 23-åringen som slo ned Farah, slo retten fast at hasjbruken ikke kan sies å ha påvirket oppførselen til Farah. Oslo tingrett mente derfor at det ikke var grunn til å vektlegge dette i dommen mot 23-åringen som begikk voldshandlingen.

Ifølge ambulansepersonellet ble det gjennomført en traumeundersøkelse i henhold til PHTLS og Glasgow Coma Scale-vurdering av pasienten før de overlot til politiet å følge ham til legevakten. Det var to polititjenestemenn på stedet, som ble igjen etter at ambulansen hadde forlatt parken. Det ble bestilt polititransport for Farah. Før politibilen kom frem, var han blitt kjørt til legevakten av en drosje. Polititjenestemennene fulgte etter drosjen til legevakten for å snakke med fornærmede og pårørende.

Ved ankomst til legevakten ble Farah gitt såkalt prioritet 2, noe som medfører at pasienten skal få legebehandling i løpet av 20 minutter. Ca. 34 minutter senere ble Farah undersøkt av en lege, som besluttet at pasienten trengte øyeblikkelig hjelp og transport med ambulanse. Litt over en time etter at Farah ankom legevakten, ble det ringt etter ambulanse for å transportere ham til Ullevål sykehus. AMK var i utgangspunktet skeptiske til å kjøre Farah til Ullevål uten politibeskyttelse da de ikke kunne «gå på akkord med sikkerheten til personalet». Etter at legevakten hadde presisert at det hastet med å få pasienten til CT, ble han hentet i ambulanse, 24 minutter etter at legevakten først hadde ringt AMK.

Farahs samboer, artisten Kohinoor Nordberg, anmeldte i ettertid både ambulansepersonellet og polititjenestemennene for tjenesteforsømmelse, og ambulansepersonellet ble tatt ut av tjeneste dagen etter. Stemningen i dagene etter hendelsen i Sofienbergparken var opphisset, og ambulansearbeiderne opplevde å bli truet og sjikanert.

Skadene

Farah ble senere fraktet til Ullevål universitetssykehus og operert for blødning på hjernen etter å ha slått hodet i asfalten. Han ble lagt i kunstig koma i flere dager og fikk da hjernehinnebetennelse. Senere fikk han behandling ved Sunnaas sykehus på Nesodden utenfor Oslo, før han ble utskrevet. Legene uttalte at Farah trolig kom til å slippe fra den livstruende skaden uten varige men.

Anklager om rasisme

14 vitner var i umiddelbar nærhet og vitnet om hva som skjedde, deriblant dem to sykepleiere, en sykepleierstudent og en hjelpepleier. En sykepleier vitnet om at hun ble fortalt av den ene sjåføren før de dro: «Han står oppreist, han dør ikke.» Høyesterett har fastslått at ambulansesjåførene til politiet sa at «da har toget gått for denne herremannen», samt at de kalte Farah «din gris» og «tulling» da han urinerte etter å ha blitt dratt opp i stående stilling. Våren 2008 publiserte TV 2 lydloggen fra hva som ble sagt over sambandet til AMK-sentralen etter at sjåførene forlot parken: «...jeg sto jo ved siden av han og holdt han fra å dette ...» og « ... han var kaldsvett og bleik, og om han har slått bakhue når han har gått i bakken, og han har hatt cerebralt ... Det han kaldsvetta og lå der og ynka seg og alt mulig sånn...».

Fra første stund ble det fremsatt påstander om at det lå rasistiske motiver bak ambulansepersonellets avgjørelse om å ikke ta med Ali Farah i ambulansen. I politirapporten går det frem at Kohinoor Nordberg anklaget politiet for rasistisk opptreden da de tok kontakt ved legevakten, og fremhevet at hun kjente flere journalister.

Flere fremtredende myndighetspersoner, blant annet daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV), daværende likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen (Ap), forfatter og tidligere justisminister Anne Holt (Ap) og likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås, brukte saken for å markere rasismeproblematikken. Koblingen opp mot rasisme ble også forsterket da det i slutten av august 2007 ble kjent at en av ambulansearbeiderne hadde hatt tilknytning til den nynazistiske organisasjonen BootBoys i tenårene. I et intervju i Drammens Tidende forklarte vedkommende at «jeg festet med de gutta da jeg var 17 år. Det var det», og han skal ha fått hjelp til å komme ut av miljøet.

Ambulansepersonellet har hele tiden benektet at det lå rasistiske motiver bak hendelsen, og en av dem har fra første stund beklaget situasjonen. Det vakte likevel oppsikt da en av ambulansearbeiderne etter noen dager uttalte at han ikke under noen omstendighet ville beklage sin beslutning. Vitne og sykepleier Ragnhild Storstein Spilker skrev en artikkel i Dagbladet den 8. oktober 2008 om sakens utvikling. Der skrev hun at hun ikke var i tvil om at ambulansepersonellet var fulle av fordomsfulle holdninger den dagen. I samme artikkel hevdet hun at ambulansearbeider Erik Schjenkens fremstilling av saken er feil da han noen dager tidligere i A-magasinet påsto at de ikke så tegn til alvorlige hodeskader da de var på stedet.

Ullevål universitetssykehus ved direktør Tove Strand hevdet tidlig at alle rutiner var fulgt i saken, og avviste påstandene om rasisme. Etter to dager gikk sykehuset ut og beklaget at det hadde konkludert for tidlig og for bastant. Helse- og sosialombud i Oslo kommune, Petter Holm, gikk også ut og hevdet at saken ikke var enestående. «Det er helt åpenbart at de [Ullevål universitetssykehus, red. anm.] må se på både rutinene sine og hvordan de praktiserer disse rutinene», sa Holm til Dagbladet.

Ullevål universitetssykehus og det danske konsulentselskapet Muusmann Research & Consulting presenterte den 28. september 2007 en rapport om forholdene ved sykehuset i lys av Ali-saken, som konkluderte med at Ali-saken var et unntak. Sykehusdirektør Tove Strand sa ved fremleggelse av rapporten at de skal gjøre det som står i deres makt for å sikre at slike uakseptable handlinger ikke skjer, og at pasienter skal møtes med respekt og omsorg.

I februar 2009 konkluderte Likestillings- og diskrimineringsnemnda med at ambulansepersonellet ikke opptrådte rasistisk. Dette er en omgjørelse av et tidlige vedtak av Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Myndighetenes behandling av saken

Helsetilsynet i Oslo og Akershus

Helsetilsynet i Oslo og Akershus (fra 2012 er Helsetilsynet i fylkene en del av Fylkesmannen) kom i sin rapport 29. august 2007 med kritikk av både ambulansepersonellet og Ullevål universitetssykehus i saken. I rapporten ba tilsynet Statens helsetilsyn vurdere om det skal begjæres påtale mot de to ambulansearbeiderne.

Den 15. september 2007 hevdet fylkeslege Petter Schou at en AMK-ansatt som var blitt gransket i forbindelse med transport av pasienten fra legevakten til Ullevål universitetssykehus, ikke brøt loven. I rapporten fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus sto det at en av ambulansepersonellet undersøkte pupiller, sår og tenner. Han forklarte at han satte Ali opp og holdt ham i armen for å geleide ham til ambulansen. Helsetilsynet i Oslo og Akershus hadde ikke funnet noen vitner som kunne bekrefte at ambulansepersonellet hadde vært i fysisk kontakt med pasienten. I rapporten het det: «Det påpekes at de ikke har sett ambulansepersonellet fysisk ta på pasienten overhodet, og at de ikke har vært nærmere pasienten enn 1 meter». Helsetilsynet i Oslo og Akershus konkluderte med at Ali Farah ikke fikk forsvarlig behandling i Sofienbergparken.

Statens helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd

I april 2008 konkluderte Statens helsetilsyn med at «… de to ambulansearbeidernes handlinger var uforsvarlige og ikke i tråd med kravet om omsorgsfull hjelp, og dermed er lovbrudd». Statens helsetilsyn ga en formell advarsel etter helsepersonelloven til de to ambulansearbeiderne. Helsetilsynet konkluderte med at det ikke var grunnlag for å tro at de opptrådte rasistisk, eller at deres handlinger var rasistisk motivert.Sofienbergparksaken / ambulansesaken 2007. Statens helsetilsyns hjemmeside. Inneholder vedtakene om advarsel. (besøkt 1. oktober 2015)