Åsmund Sveen (1910–1963) var en norsk lyriker.
Sveen ga ut diktsamlingene: Andletet (1932), Jordelden (1933), Eros syng (1935) og Såmannen (1940), og romanen Svartjord (1937). Lyrikken hans er tydelig inspirert av vitalismen. Dr.avh.
Sveen var medlem av Nasjonal Samling og en sentral kulturpolitiker under krigen. «Hvorfor jeg er medlem av N S.» Han var ansatt i Kultur- og Folkeopplysningsdepartementet fra oktober 1940, og ble utnevnt til byråsjef i propagandaavdelingens kulturkontor 1. januar 1941. 11. juni 1942 ble han utnevnt til leder for Statens Teaterdirektorat. Under landssvikoppgjøret ble Sveen dømt till 4 1/2 års fengsel og sonte halve tiden.
Livet hans etter krigen var preget av depresjon, alkoholisme og sviktende helse. Særlig var han skuffet over å møte stengte dører hos forlagene, især hos sitt faste forlag Gyldendal, når han så at andre landssvikdømte forfattere, som blant annet Rolf Jacobsen, ble tatt tilbake etter sonet straff. Til slutt var det den tidligere Grini-fangen Henrik Groth og Cappelen som forbarmet seg over Sveen og ansatte ham som litterær konsulent i forlaget 1959. De sa etterhvert også ja til å utgi hans egne dikt, rett før hjertet hans sviktet for godt i januar 1963. Samme høst kom diktsamlingen Brunnen og 1966 Tonemesteren, den eneste på bokmål. 1995 ble disse to diktbøkene utgitt ut i samlet utgave.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Personer fra Elverum kommune Kategori:Norske lyrikere Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen