miniatyr|Lavoppløselig gjengivelse av skjermbilde fra traileren til filmen Edderkoppens spinn (1955) Film noir (norsk oversettelse: svart film eller mørk film) ble brukt av franske filmkritikere for å beskrive en type filmer som hovedsakelig hadde sin storhetstid i USA på 1940-tallet. Felles for disse filmene var en effektiv, men sparsom bruk av lys, såkalt low-key lyssetting som preges av markante skiller mellom lys og mørke. En slik lyssetting er godt egnet til å skape gjennomgående dunkle stemninger. Film noir inneholdt ofte intense detektivhistorier eller thrillere med dystre menneskeskjebner.Neale (2000), p. 166; Vernet (1993), p. 2; Naremore (2008), pp. 17, 122, 124, 140; Bould (2005), p. 19.
Selve stemningen i filmene var inspirert av de tyske ekspresjonistiske filmene som var store på 1920-tallet. Mange av filmregissørene som lagde filmer i Tyskland på 1920-tallet, som for eksempel Fritz Lang, virket også i film noir-perioden.Ballinger and Graydon (2007), pp. 9–11.
B-filmen Stranger on the Third Floor fra 1940, regissert av sovjeteren Boris Ingster for RKO Pictures, blir ofte betegnet som den første film noiren.See, e.g., Ballinger and Graydon (2007), p. 19; Irwin (2006), p. 210; Lyons (2000), p. 36; Porfirio (1980), p. 269.
Selv om film noir i dag nærmest regnes som en sjanger, er begrepet først og fremst knyttet til den filmhistoriske perioden i USA fra rundt 1940 til 1958, med 1946–1950 som høydepunkt. Filmer som senere har hentet inspirasjon fra noir-perioden, kalles i fagkretser derfor for «Neo noir» (ny noir), da de er produsert etter den originale perioden.
Europeisk film noir Carol Reeds film Den tredje mann fra 1949 med Orson Welles og Joseph Cotten er et eksempel på en britisk film med noir-stil. Et eksempel på en norsk film noir er Edith Carlmars debutfilm Døden er et kjærtegn fra 1949. Enkelte regner ikke dem offisielt som film noir-filmer, siden de ikke er produsert i USA.Spicer (2007), pp. 16, 91–94, 96, 100; Ballinger and Graydon (2007), pp. 144, 249–55; Lyons (2000), p. 74, 81, 114–15.
Neo noir I nyere tid er særlig Roman Polańskis Chinatown fra 1974 og Curtis Hansons L.A. Confidential fra 1997 eksempler på moderne filmer (i farger) som både har en handling og tydelige estetiske og stilmessige grep hentet fra den originale film noir-perioden. Andre filmer med tydelige noir-trekk er The Dark Knight, V for vendetta, Lost Highway, Blade Runner og Sin City.Lynch and Rodley (2005), p. 241.
Eksempler på film noir Tittel / originaltittelÅrRegiDobbelt erstatningDouble Indemnity1944Billy WilderDen lange søvnenThe Big Sleep1946Howard HawksPostbudet ringer alltid to gangerThe Postman Always Rings Twice1946Tay GarnettGildaGilda1946Charles VidorMalteserfalkenThe Maltese Falcon1946John HustonLady fra ShanghaiThe Lady from Shanghai1948Orson WellesDen tredje mannThe Third Man (Storbritannia)1949Carol ReedKyss meg til dødeKiss Me Deadly1955Robert AldrichKiller's KissKiller's Kiss1955Stanley KubrickSpillet er taptThe Killing1956Stanley KubrickMed alle midlerTouch of Evil1958Orson Welles
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Franske ord og uttrykk Kategori:Filmhistorie Kategori:Filmsjangre Kategori:1900-tallet