Jane Boleyn, vicomtesse Rochford, (ca. 1505–1542) var en engelsk adelskvinne i kong Henrik VIIIs tid. Hun var svigerinne av kongens andre hustru, Anne Boleyn, og hoffdame for hans femte hustru, Katarina Howard. Hun ble henrettet sammen med Katarina.
Bakgrunn thumb|Jane Boleyns far Henry Parker, 10. lord Morley, tegnet av Albrecht Dürer i 1523. Hun ble født Jane Parker, og var datter av Henry Parker, 10. baron Morley og Alice St John, eldste datter av John St. John. Lord Morley var sønn av kong Richard IIIs fanejunker ved slaget ved Bosworthhttps://www.oxforddnb.com/view/10.1093/ref:odnb/9780198614128.001.0001/odnb-9780198614128-e-21305;jsessionid=3AE9193A49F78DAC655BAFEB9F891C0E og venn av kong Henriks rådgiver Thomas Cromwell og delte hans interesse for alt italiensk. Mot slutten av 1530-tallet ga han Cromwell Machiavellis Firenzes historie og Fyrsten.Diarmaid MacCullough: Thomas Cromwell (s. 28), Penguin Books 2019, ISBN 978-0-241-95233-7 I likhet med Thomas Cromwell hadde han vært en nykommer i Parlamentet i 1523; Henry Parker i overhuset som lord Morley. Han oversatte verker av Plutarch, Boccaccio, Petrarca, Seneca, Cicero og andre til engelsk. Mesteparten finnes bare som håndskrifter, men i 1887 kom hans Tryumphes of Fraunces Petrarcke i trykt utgave.https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Morley,_Barons_and_Earls_of Lord Morley ledsaget Henrik VIII til Gullbrokadeleiren ved Calais i 1520, da kongen håpet å få dannet en allianse med den franske kong Frans I. Morley ble tegnet av Albrecht Dürer i 1523, da han var sendt ut som engelsk ambassadør til erkehertugdømmet Østerrike.https://www.nationaltrust.org.uk/hatfield-forest/features/the-parker-family
Jane ble født i Norfolk, men kom til dronning Katarinas hoff før hun fylte femten. Hun var med i det kongelige følget til Gullbrokadeleiren i 1520, og ble valgt til å være blant fordanserne i Château Vert-maskeraden ved hoffet i 1522. Jane Parker fremstilte varigheten (Constancy), mens hennes kommende svigerinner Mary Boleyn fremstilte vennligheten (Kindness) og Anne Boleyn utholdenheten (Perseverance).https://www.theanneboleynfiles.com/1-march-1522-the-chateau-vert-pageant/ De opptredende ble utvalgt blant hoffdamene, og stor vekt lagt på deres utseende, så Jane har vært regnet som pen.http://www.tudorplace.com.ar/Bios/JaneParker(VRochford).htm Åtte riddere med kong Henrik i spissen løp mot damene og angrep dem med appelsiner og dadler, mens damene forsvarte seg med rosenvann og konfektbiter. Til sist tok herrene hoffdamene til fange og danset med dem. G.W. Bernard: Anne Boleyn; fatal attractions (s. 12), Yale University press, 2010, ISBN 978-0-300-17089-4
Ekteskap Omkring 1525 giftet hun seg med George Boleyn, vicomte Rochford, bror til Mary og Anne Boleyn. Iallfall var hun helt sikkert gift i januar 1526, da et brev med kardinal Wolseys håndskrift nevner «unge Boleyn og hans kone» som mottakere av £ 20.https://www.theanneboleynfiles.com/george-boleyn-lord-rochford-part-1/ Janes søster Margaret giftet seg med hoffmannen John Shelton (senest født i 1503 - død i 1558) som var George Boleyns fetter (sønn av Georges faster, lady Anne Shelton). Ryktene ville ha det til at Johns søster Mary Shelton hadde vært kong Henriks elskerinne, og at dette var grunnen til at Mary og John Sheltons foreldre fikk ansvaret for kongens døtre, prinsesse Maria og den senere dronning Elizabeth. Da Johns og Margaret Parkers datter, nok en Mary Shelton, siden giftet seg uten først å innhente dronning Elizabeths godkjennelse, ble dronningen så sint at hun slo til Mary Shelton og brakk den ene fingeren hennes.https://www.oxforddnb.com/view/10.1093/ref:odnb/9780198614128.001.0001/odnb-9780198614128-e-69882?rskey=mH72hK&result=1
Det foreligger ikke noe bevis fra samtiden om at Jane og George levde i et dårlig ekteskap. Tvert om gikk hun kledd i svart fra hun ble enke og frem til sin egen død seks år senere, og hun skrev til sin mann mens han satt fengslet og forsikret at hun ville forsøke å fremme hans sak for kongen.https://www.theanneboleynfiles.com/4-may-1536-jane-boleyn-sends-message-comfort-husband/ Trolig ble Jane sett på med skepsis av ettertiden fordi hun selv ble henrettet for å vært involvert i den affæren kong Henriks 5. kone, Catherine Howard, hadde med Thomas Culpeper. Dette ble tolket som om Jane selv var en umoralsk person.http://elizabethnortonhistorian.blogspot.com/2014/05/10-may-1536-lady-rochford.html right|350px|thumb|Beaulieu-palasset omkring 1580, et halvt århundre etter at Jane og George Boleyn hadde sit hjem der. Ingenting er kjent om Janes følelser for svigerinnene sine, dronning Anne og Mary Boleyn; men da Anne på kroningsdagen sin i 1533 dro gjennom London fra Tower til Westminster, fulgte Jane bak henne på tredjeplass - mye lenger fremme Janes rang som grevinne ga henne rett til, attpåtil foran dronningens egen søster Mary. Det finnes ingen forklaring på Janes forrang ved denne anledning, annet enn at de to svigerinnene har stått hverandre mye nærmere enn historieskrivningen gir inntrykk av.https://www.theanneboleynfiles.com/10-facts-jane-boleyn-adrienne-dillard/
Gjennom ekteskapet fikk hun tittelen grevinne Rochford, og ble derfor kalt lady Rochford. I bryllupsgave fra kongen fikk det unge paret Grimston Manorhttps://www.british-history.ac.uk/topographical-hist-norfolk/vol8/pp441-452 i Norfolk. Etter hvert som Boleyn-familiens makt og innflytelse vokste med Anne Boleyns forhold til kongen, ga han i tillegg Jane og George Beaulieu-palasset i Essex som hovedresidens. Dette utstyrte de med et storslått kapell, en tennisbane, bad med innlagt varmt og kaldt vann, utenlandske tepper, møbler av mahogni og en stor samling sølvtøy. Ektesengen var drapert i gullklede med himmel i hvit sateng. I 1534 ventet Anne Boleyn sitt annet barn og tok seg nær av kongens interesse for en av hoffdamene. Jane hjalp til med å få hoffdamen fjernet fra hoffet. Da kong Henrik oppdaget at Jane hadde vært innblandet, ble hun selv bortvist fra hoffet i flere måneder.http://www.tudorplace.com.ar/Bios/JaneParker(VRochford).htm
I mai 1536 ble George Boleyn arrestert og satt i Tower of London, anklaget for et incestuøst forhold til sin søster Anne; dessuten for å ha gjort narr av kong Henriks manglende seksuelle evner, og kommentert at prinsesse Elizabeth angivelig ikke var kongens datter - uttalelser som ble regnet som høyforræderi. Til overmål leste han anklagene høyt i retten, noe han var spesifikt bedt om ikke å gjøre, og som ytterligere ydmyket kongen.https://www.theanneboleynfiles.com/15th-may-1536-the-trial-of-george-boleyn/ Om incest-anklagen svarte George: «På grunnlag av bare en eneste kvinne er dere villige til å tro denne ondskap om meg, og på grunnlag av hennes påstander domfelle meg.»Lissa Chapman: Anne Boleyn in London Dette utsagnet om «bare en eneste kvinne» ble i ettertid tolket som rettet mot hans kone Jane. Men dommer John Spelmanhttps://www.theanneboleynfiles.com/sir-john-spelman-anne-boleyn-and-lady-wingfield/ som var til stede, nevnte lady Bridget Wingfield som hadde vært hoffdame både hos dronning Katarina og hennes etterfølger dronning Anne. Lady Wingfield og Anne stod hverandre nær, og da kongeparet reiste til Calais i 1532, gjorde de opphold på veien til Dover nettopp for å besøke henne. Av Spelmans rapport fremgår det at noe hun hadde avslørt om dronning Anne, bidro til at denne ble dømt.https://www.theanneboleynfiles.com/sir-john-spelman-anne-boleyn-and-lady-wingfield/
Først 50 år senere kom Thomas Wyatts sønnesønn George Wyatt (1553-1624) med anklager om at Jane skulle ha vært en dårlig kone. I sin bok The Life of Anne Boleyn, delvis basert på erindringene til Annes hoffdame Anne Gainsford,https://spartacus-educational.com/George_Wyatt.htm kaller han Jane «sin manns anklager, som til og med søkte hans blod», men Wyatt underbygger ikke dette. Boken hans var bestilt av erkebiskopen av Canterbury for å tjene som motvekt til datidens katolske propaganda som verserte på kontinentet. Han fremstiller Anne Boleyn nærmest som en protestantisk martyr, og siden hennes datter Elizabeth satt på tronen med henvisning til sin nedstamning fra huset Tudor, kunne ikke George Wyatt legge skylden for Annes død der den hørte hjemme, på hennes mann kong Henrik. Siden Jane hadde vært katolikk og venninne av kong Henriks eldste datter, prinsesse Maria, var det i stedet nærliggende å utpeke henne som syndebukk.http://onthetudortrail.com/Blog/2020/05/11/jane-boleyn-propaganda-and-the-rise-of-myth-by-adrienne-dillard/
150 år senere hevdet også den skotske biskopen Gilbert Burnethttps://www.ourcivilisation.com/smartboard/shop/burnetg/about.htm at ekteskapet hadde vært ulykkelig, og at Jane hadde vitnet mot sin mann og hans søster Anne fordi hun skulle ha vært sjalu på det tette forholdet mellom de to søsknene. Burnet hevdet også at Jane ikke var noen dydig kvinne, og at hun fortalte kongen historier som skulle få ham til å se med mistanke på sin kones forbindelse med sin egen bror. Hadde Burnet lest gjennom skriftene til dommer John Spelman,https://www.oxforddnb.com/view/10.1093/ref:odnb/9780198614128.001.0001/odnb-9780198614128-e-26105 ville han visst at vitnemålene som var avgjørende i saken mot George Boleyn, var fra Bridget Wingfield og Nan Cobham.http://onthetudortrail.com/Blog/2020/05/11/jane-boleyn-propaganda-and-the-rise-of-myth-by-adrienne-dillard/ En ansatt ved den franske ambassaden som fulgte rettssaken tett, kjente også til at hoffdamen lady Worcesters bror, Anthony Browne, våren 1536 hadde bemerket at hans søster var gravid, enda hennes fraværende ektemann ikke kunne være barnefaren. Browne - som var en venn av kongens rådgiver, Thomas Cromwell - bebreidet sin søster for å ha vært lettsindig. Lady Worcester skal ha svart sin bror at hun iallfall «ikke var verre enn dronningen», og har neppe kunnet tenke seg at broren hennes ville gå videre til kongen med dette.G.W. Bernard: Anne Boleyn: Fatal attractions (s. 154)
Senere intriger thumb|Portrett av Anna av Kleve i en liten elfenbensdåse, malt av Hans Holbein. Janes far, lord Morley, var en av dommerne som kjente Anne Boleyn skyldig, blant annet i incest med sin egen bror, lord Morleys svigersønn. Etter dette trakk lorden seg tilbake fra hoffet.https://www.nationaltrust.org.uk/hatfield-forest/features/the-parker-family Kort tid etter henrettelsen av Anne Boleyn giftet kong Henrik seg med hennes hoffdame Jane Seymour. Dagen etter bryllupet mottok lord Morley eiendommen Hatfield Park som hadde tilhørt hans svigersønn George Boleyn.Diarmaid MacCullough: Thomas Cromwell (s. 347)