thumb|Standardmål for volleyballbane. thumb|En av mange baller brukt i volleyball
Volleyball er en ballidrett med 6 spillere på banen for hvert lag. Den rektangulære banen er delt i to av et nett på midten som er høyere enn spillerne. Lagene er på hver sin side av nettet og spiller ballen frem og tilbake over nettet. Spillerne roterer med klokken rundt på banen slik at alle kommer på de ulike posisjonene på sin banehalvdel underveis i spillet.
Om volleyball
Verdens største idrett Volleyball regnes for å være verdens største idrett, både målt i antall medlemsland med utøvere tilknyttet nasjonale volleyballforbund og i antall utøvere. Over en milliard mennesker spiller volleyball rundt omkring i verden, og mer enn 220 land er tilsluttet det internasjonale volleyballforbundet, FIVB, Federation Internationale de Volleyball.
Per 2007 er volleyball den 9. største idretten i Norge målt i antall registrerte lisensierte utøvere.
Sandvolleyball
På 1990-tallet ble sandvolleyball populært i Norge, og i dag finner man sandvolleyballbaner i hele landet. Sandvolleyball har sine egne regler og annen ball, men spillet er veldig likt.
Historie 9. februar 1895 ble spillet mintonette startet i USA av YMCA- (KFUM)-lederen William G. Morgan. William Morgan var sportslig leder ved YMCA-colleget i Holyoke, Massachusets. Han startet mintonett, og tok spillet med til Springfield, Massachusets hvor spillet fikk navnet volleyball. Til å begynne med var spillet laget for at folk skulle ha en lett måte å få seg litt trim på. Reglene var enkle og hver spiller kunne slå ballen flere ganger og samtidig bevege seg rundt på banen.Ettersom volleyball var knyttet til YMCA så ble sporten spredt sammen med misjonering som del av YMCA sitt arbeid og organisasjon (forøvrig på samme måte som basketball som også var i YMCA og i regi kristne organisasjoner).
Spillet kom til Europa gjennom amerikanske soldater under den første verdenskrig, som spilte volleyball på fritiden de hadde fra skyttergravene. Det ble også støtte ved at det for eksempel ble sendt volleyballer fra USA til Europa.
Volleyball kom til Norge i september 1925 og ble omtalt som skotball eller nettball av Bondeungdomslaget (BUL) i Oslo. BUL publiserte da en norsk oversettelse av volleyballreglene slik de fantes ute i verden. BUL spilte skotball ved hytten sin i Nordmarka utenfor Oslo. Anders Vethe hadde sett sporten i USA, deretter ble dette til en turnering ved Røkleivhytta etter at han lanserte skotball i BUL. Etter denne første introduksjonen av volleyball i Norge, ble den glemt inntil 1936.
I 1936 var første trening/spill i kjelleren til AIF i Oslo. Rolf Hofmo var formann i AIF. Han hadde vært i Sovjetunionen og hørt om volleyball. Da han fikk henvendelse med spørsmål om aktiviteter for kvinner, foreslo han volleyball. AIF-kvinnene tok tipset og startet med volleyball i AIF sine lokaler. AIF-kvinnene sørget for at volleyball ble spredt rundt omkring i Norge. Den ble da også omtalt som nettball. I 1939 ble det arrangert volleyballturnering for kvinner på Jordal Amfi.
Norges Volleyballforbund ble dannet høsten 1946.
Det Internasjonale Volleyballforbundet, Fédération Internationale de Volleyball (FIVB), ble stiftet i 1947 i Lausanne i Sveits. FIVB har mer enn 220 medlemsland (per 2025) og ranker dermed på toppen over verdens største internasjonale særforbund. Et europeisk volleyballforbund, Confédération Européenne de Volleyball (CEV), ble stiftet i 1963.
I 1948 ble første EM for menn arrangert, og i 1949 for kvinner. EM arrangeres annethvert år. I 1949 var første volleyball VM for menn, og 1952 for kvinner. VM arrangeres hvert fjerde år. I 1964 ble volleyball en olympisk idrett.
I Norge ble volleyball mer og mer populær spesielt utover 1970-tallet da volleyball ble innført på læreplanen til skolen.
To OL grener Volleyball var den første lagidretten som ble olympisk både for kvinner og menn. Dette skjedde under de olympiske leker i Tokyo i 1964. Sandvolleyball, eller Beach Volleyball som grenen kalles på engelsk, sto første gang på programmet under lekene i Atlanta i USA i 1996. Norge deltok da med to lag.
En rimelig idrett I utgangspunktet er volleyball en meget rimelig idrett for utøveren. Det eneste som kreves av utstyr er en ball og et nett, og en bane på 9 x 18 meter innendørs. Det at det kreves lite utstyr og relativt liten plass er nok en av årsakene til idrettens store utbredelse.
Spille sammen Volleyball er en av de få lagidrettene der spillere av begge kjønn kan spille sammen. I mange turneringer er det egen klasse for mix lag. Siden det ikke er fysisk kontakt mellom lagene i volleyball, kan unge og eldre, store og små spille sammen. Derfor egner volleyball seg godt som sosial idrett og bedriftsidrett, ved siden av at det er meget krevende på toppnivå.
Krevende toppidrett På høyt nivå er volleyball en meget krevende idrett. Spillerne skal i løpet av en kamp foreta mange høye hopp ved nettet, både når de angriper og forsvarer seg, og de må kunne redde baller langs gulvet. Dette krever utholdenhet, spenst, smidighet og styrke. Samspillet mellom spillerne er lettere enn i mange andre idretter, og krever stor presisjon og nøyaktig timing.
Inne og ute Volleyball spilles både innendørs og utendørs. Frem til 1969 ble NM spilt utendørs, etter det flyttet idretten inn i gymnastikksalene og idrettshallene. Utendørs volleyball fikk igjen en kraftig vekst gjennom den nye grenen sandvolleyball. I dag drives idretten både utendørs og innendørs, og er en helårsidrett.
Spillets gang Volleyball spilles ved at de ene laget server ballen over nettet. Det andre laget gjør et mottak av serven, normalt frem til en opplegger som legger ballen opp til en angriper som slår ballen tilbake over nettet. På andre siden forsøker laget først å blokkere angrepet ved nett, men dersom ballen passerer blokken tar laget imot ballen og slår den til deres opplegger som legger opp til deres angriper som igjen slår ballen tilbake over nettet. Lagene har 3 slag på hver side utenom blokk ved nett (blokkering av slaget til motstanderens angrep). Lagene kjemper for at ballen ikke berører gulvet innenfor sidelinjene på sin side av nettet.
Det finnes også varianter av volleyball tilpasset yngre spillere, som ikke krever like gode ferdigheter som vanlig volleyball. Minivolleyball er eksempel på dette. I minivolleyball spilles det på mindre bane, med flere nivå hvor det på enkelte nivå er lov til å holde ballen før, men sender den videre, og på andre nivå av minivolleyball er det lov å la ballen sprette i gulvet en gang på hver side av nettet. Dette gjør at det blir mer spill for de yngste før de behersker teknikken og ballkontrollen som kreves. Minivolleyball spilles normalt opp til 12-årsalderen og deles opp i nivå 1-4. Tidligere ble også Volley2000 spilt som en egen variant for de yngste, og det var tilsvarende slik minivolleyball er i dag.
Spillere og posisjoner Et lag kan bestå av 6 spillere som er samtidig på banen. Spillerne stiller opp slik at de har hver sin posisjon 1-6. Posisjon 1 er høyre bak (serveposisjon). Posisjon 2 er høyre side ved nettet, posisjon 3 til venstre for 2 ved nettet, og så videre rundt. Posisjon 1, 5 og 6 er bak, posisjon 2, 3 og 4 er foran. Hvis laget som ikke servet vinner ballen, skal laget rotere med solen/urviseren slik at alle spillere flytter seg en posisjon fra 2 til 1, 1 til 6, 6 til 5, 5 til 4, 4 til 3, og 3 til 2.
Et lag kan foreta inntil seks spillerbytter i hvert sett. En spiller på banen kan byttes ut med hvilken som helst spiller på benken som ikke har vært involvert i et tidligere bytte i samme sett. Dersom den utbyttede spilleren byttes inn igjen, så må han/hun bytte med samme spilleren som ved første bytte. Disse to kan da ikke delta i flere bytter i dette settet.
Liberospiller kan spille som bakspiller og byttes inn når ønskelig.
Lagene bytter banehalvdel mellom hvert sett, og i det avgjørende sett når et av lagene når 8 poeng.
Banen og nettet Banen er 9 x 18 meter med 9 x 9 meter på hver banehalvdel. 3 meter fra nettet er det en linje - tremeteren - som brukes for å begrense bakspillere (posisjon 1, 5, 6) sin mulighet til å smashe. Bakspillere kan kun smashe fra bak tremeteren.
Nettet er festet til stolper som står utenfor banen, og på nettet er det montert antenner som viser hvor banen er ved nettkant og over. Det er forskjellige netthøyder for kvinner, menn og for de yngste. De yngste bruker nett 200 cm over gulvet, kvinner 224 cm og menn 243 cm.
Poeng thumb|right|388px Dagens regler for poeng er slik at det laget som får ballen til å lande innenfor motstanderens banehalvdel eller som ikke gjør en feil – får poeng. Det laget som får poeng får også neste serve. Den vanligste feilen er å slå ballen ut.
Dersom laget som skal serve fikk forrige poeng blir de stående i samme posisjoner, men dersom laget som skal serve ikke fikk forrige poeng så skal spillerne rotere en plass med klokken.
Spillet fortsetter til det ene laget vinner settet ved 25 poeng (og med to poeng mer). Det siste settet i en kamp spilles normalt til 15 poeng. Dette settet kalles tie-break. I en tre-setts kamp er tie-break tredje sett mens det er femte sett i en fem-setts kamp.
Kamper kan avgjøres på alternative måter i spesielle serier og turneringer. Slike alternativer kan være å spille : fem-setts kamper med 25 poeng i 4 sett og 15 poeng i siste (vanlig seriespill) tre-setts kamper med 25 poeng i 2 sett og 15 poeng i siste (vanlig seriespill) tre sett som spilles alle og alle til 25 poeng (turneringsvariant) to-setts kamper (typisk i yngre aldersbestemte klasser) to sett som spilles til 25 poeng (turneringsvariant) to sett på 10 minutter hver (brukes i minivolleyball kamper for de yngste)
Poengreglene som er gjeldende i dag omtales som «rallypoeng», og ble innført i 1999/2000 for å kunne gi større forutsigbarhet med hensyn til kampenes lengde (i tid) samt mer publikumsvennlig. Før 1999 ble poengene kun gitt til det laget som hadde serven, hvilket kunne føre til lange ballvekslinger med stadig skifte av servende lag, uten at det ble noe poeng.
Timeout Hvert lag har rett til to spillepauser (timeout) på 30 sekunder i hvert sett.
Teknisk timeout blir også brukt, spesielt i toppdivisjoner. En teknisk timeout varer i 60 sekunder og skjer når et av lagene får 8 og 16 poeng.
Serven Serven er slaget som setter spillet i gang. Spilleren bakerst til høyre utfører serven fra bak baklinjen. Serven skal slås over nettet med en hånd.
I tillegg til at serven er det slaget som setter spillet i gang, er det et mål å kunne serve slik at motstanderne får vanskeligheter med å returnere ballen. Det er derfor viktig å kunne serve presist.
Det er hovedsakelig to måter å serve på; underhåndsserve eller tennisserve (overhånd).
Underhåndsserve slås ved at serveren kaster ballen foran kroppen med den ene hånden og slår med den andre. Utgangsstillingen er med venstre fot foran høyre (omvendt for venstrehendte). Kroppen beveger seg noe forover under slaget, og serveren tar gjerne et skritt etter ballen idet slaget er fullført. Ballen slås med knyttet neve eller skålformet åpen hånd. Armen beveger seg som en pendel.
Tennisserven (overhåndsserve) slås med treffpunkt litt foran og over hodet. Samme utgangsstilling som underhåndsserve. Hånden holdes skålformet. Smashserve er en variant hvor serveren kaster ballen høyt opp foran seg, tar fart og hopper opp for å slå ballen over. Smashserve ligner på en smash som ved et angrep ved nettet, og kan gi veldig harde server som kommer lavt over nettet.
Servemottak