Type A var Bærumsbanens første nye vogntype. Tilsammen ble 19 motorvogner og 18 tilhengere levert fra Tyskland og Skabo jernbanevognfabrik A/S i Norge. Leveringen skjedde i årene 1924 til 1927. De fikk etter hvert et dårlig rykte pga. bremsene. Først og fremst var det tilhengerbremsene som var en utfordring, men dette kan også ha vært et vedlikeholdsproblem. Først i 1939 ved levering av Gullfiskene, der 20 av disse fikk betegnelsen type B, fikk vognene fra 1924-27 betegnelsen A.
Lilleakerbanen Kristiania Elektriske Sporvei (KES) åpnet forlengelsen av sporveislinjen ved Skøyen til Lilleaker 9. mai 1919. Dette var en ekte forstadsbane med skinner og baneprofil utformet for jernbanevirksomhet fremfor sporvei. KES, også kjent som «Blåtrikken», måtte bygge om flere eldre toakslede vogner for Lilleakerbanen mellom Lilleaker og Jernbanetorget i Oslo sentrum. I og med at banen var planlagt forlenget vestover ut i Bærum, var det klart at nye vogner måtte til. KES bestemte seg for å kjøpe togsett, motorvogn og tilhenger.
Van der Zypen & Charlier i Köln-Deutz fikk ordren på vognkasser og boggier til tolv motorvogner og tolv tilhengere etter en anbudskonkurranse med mange deltakere fra flere land. Vognenes hovedarrangement som 12 meter lange endeinngangsvogner med tverrseter, ble gitt av Kristiania Elektriske Sporvei. Motorer og elektrisk utstyr ble bestilt fra Siemens Norge, mens mye annet utstyr ble handlet inn fra ulike leverandører. Med unntak av nr. 1 som ble montert og prøvekjørt i Köln, ble vognene montert på Majorstuen. Fra mai 1924 ble vognene satt i drift på Lilleakerbanen som ble omdøpt til Bærumsbanen i forbindelse med åpningen av forlengelsen til Bekkestua.
A-vognene Det var to typer, Type A1 produsert av van der Zypen & Charlier og Type A2 produsert av Skabo Jernbanefabrik.
A1-vognene var 12,0 meter lange og 2,2 meter brede. De veide 26 tonn. De hadde lukkede plattformer i hver ende og dører til kupéen. Innredningen var utført i tre, det var tønnetak og faste vinduer med små luftevinduer øverst oppe. Motorvognenes elektriske utstyr ble levert av Siemens Norge og var produsert av Siemens-Schuckert Werke i Tyskland og besto av fire akselopphengte seriemotorer viklet for 600 volt. Disse hadde en timeytelse på 55 kW. De hadde to pantografer av Holmenkolbanens type. Tilhengerne uten motor på 12,6 tonn vekt, fikk senere også en strømavtager for tilførsel av strøm til lys og varme. I de første årene fikk tilhengerne strøm fra motorvogn via kabel. Boggiene på tilhengerne var av samme van der Zypen & Charlier-konstruksjon som de på motorvognene, men med tynnere plater og dermed lavere vekt.
A2-vognene ble bygget av norske Skabo Jernbanefabrik som i årene 1926–1927 leverte tre togsett til Bærumsbanen og fire motorvogner, samt tre tilhengere til A/S Akersbanene for bruk på Østensjøbanen. Den var også en forstadsbane og ble åpnet i 1926. A2-togsettene var så å si like de tyske. Opprinnelig var det ikke meningen at Bærumsbanen skulle ta lokaltrafikk på bystrekningen, men det ble de tvunget til. Dermed ble det langt flere av- og påstigninger – og plattformene var uhensiktsmessig små. En av grunnene til at plattformene ble for små, var at Kristiania Sporveisselskap / Oslo Sporveier hadde satt krav til at deres vogner ikke kunne være lengre enn 12 meter. De norskbygde A2-vognene fikk lov til å bli noe lengre, opp til 12,6 meter, mens bredden ble den samme.
A-vognene hadde en hastighet i samsvar med det som var tillatt da banen ble åpnet – en toppfart på 45 km/t. Etter hvert som tillatt hastighet økte, ble vognene oppfattet som langsomme. Før forlengelsen til Kolsås i 1930, endret Bærumsbanen utvekslingen på vognene for at de skulle gå fortere. Opprinnelig ønsket en at vognene skulle ha kontaktorstyring og motstandsbremser, men Siemens klarte ikke å få til det med den korte vognlengden. Da ble det benyttet hovedstrømskontrollere med kontaktoravlastning, samt trykkluftbremser som driftsbrems. Vognene var bygget for å kunne kjøres med to tilhengere, noe som krevde mye trykkluft. En valgte da en løsning hvor tilhengerne ble bremset med ikke gradvis løsbare indirekte bremser, mens motorvognen ble bremset med direktebrems. Den ble matet med trykksenkningen i den gjennomgående hovedledningen for å spare trykkluft. Det kunne være krevende å betjene bremsene ved f.eks. køkjøring. Som farebrems kunne en kortslutte motorene.
Østensjøbanen thumb|Tog på Østersjøbanen. Som en forstadsbane trengte Østensjøbanen materiell for trafikken fra Østensjøvannet til Oslo sentrum. Skabo Jernbanevognfabrik A/S leverte 4 motorvogner og 3 tilhengere i årene 1926–1927 som overtok etter de leide vognene fra Ekebergbanen. Motorvognene var nummerert med nr. 1, 3, 5 og 7 mens tilhengerne fikk nr. 2, 4 og 6.
De ble malt okergule rundt vinduene med røde vognsider og gule påskrifter. Bærumsbanens vogner var hvite med skyggeskrift. Etter få år ble de malt grå for å gi kontrast til reklame.
Østensjøbanen fikk ikke lov til å kjøre i byen. Oslo ville i utgangspunktet ha alle forstadbanene bort fra gatene. Etter en passasjerstreik ga Oslo etter og tillot en kobling mellom Østensjøbanen og Bærumsbanen. Forhandlinger mellom A/S Akersbanene og A/S Bærumsbanen (som fra 1934 var eid av A/S Oslo Sporveier) ble avsluttet i 1937 med overtakelse av Østensjøbanen, som ble knyttet sammen med Bærumsbanen med en ny linje Kolsås-Oppsal. Den nye linjen ble den lengste i Oslo på daværende tidspunkt.
DDProduserte A-vogner nr. Fabrikant Levert Merknad 1 van Zypen 1924 Motorvogn. Utrangert i 1957, ombygd til ledningsvogn som nr. 395. Bevart 2 van Zypen 1924 Motorvogn. Utrangert 28.07.1953, opphugget 28.07.1953. Deler til C 405 3 van Zypen 1924 Motorvogn. Utrangert 21.12.1946, ombygd til verksted/baneavdelingsvogn nr. 393. Hadde blitt sendt til München i 1944. Het «Karlsvogna». Bevart og utstilt i Sporveismuseet 4 van Zypen 1924 Motorvogn. Utrangert 06.05.1957, ombygd til verksted/baneavdelingsvogn nr. 394. Opphugget etter brann i 1968 5 van Zypen 1924 Motorvogn. Utrangert mai 1942. Motorene til C1-vogn 6 van Zypen 1924 Motorvogn. Utrangert mai 1942. Motorene til C1-vogn 7 van Zypen 1924 Motorvogn. Utrangert mai 1942. Motorene til C1-vogn 8 van Zypen 1924 Motorvogn. Utrangert 07.10.1940. Motorene til C 302 9 van Zypen 1924 Motorvogn. Utrangert 02.01.1947. Opphugget for deler til C 403 10 van Zypen 1924 Motorvogn. Utrangert 05.05.1942. Ombygget til D2 402 11 van Zypen 1924 Motorvogn. Utrangert 27.05.1952. Opphugget for deler til C 404 12 van Zypen 1924 Motorvogn. Utrangert mai 1942. Motorene til C1-vogn 13 van Zypen 1924 Tilhenger. Utrangert 08.08.1958, opphugget i 1960 14 van Zypen 1924 Tilhenger. Utrangert og opphugget 21.11.1953 15 van Zypen 1924 Tilhenger. Utrangert 24.04.1948. Omgjort til brakke på Etterstad 16 van Zypen 1924 Tilhenger. Utrangert og opphugget 24.12.1957 17 van Zypen 1924 Tilhenger. Utrangert 1946. Omgjort til lagerskur 18 van Zypen 1924 Tilhenger. Utrangert og opphugget 14.05.1955 19 van Zypen 1924 Tilhenger. Utrangert og opphugget 21.08.1953 20 van Zypen 1924 Tilhenger. Utrangert og opphugget 12.10.1954 21 van Zypen 1924 Tilhenger. Utrangert og opphugget i 1956 22 van Zypen 1924 Tilhenger. Utrangert 23.09.1954, opphugget 12.10.1954 23 van Zypen 1924 Tilhenger. Utrangert 1949. Omgjort til brakke på Oppsal 24 van Zypen 1924 Tilhenger. Utrangert 08.08.1958. Opphugget i 1960 25 Skabo 1926 Tilhenger. Utrangert og opphugget 25.08.1948. Var ombygget i 1940 til godsvogn 26 Skabo 1926 Tilhenger. Utrangert og opphugget 01.04.1941 27 Skabo 1926 Tilhenger. Utrangert 08.08.1958, opphugget i 1960 28 Skabo 1926 Motorvogn. Utrangert 08.08.1958. Ombygget til verksteds/baneavdelingsvogn nr. 398. Opphugget 15.09.1970 etter brann 29 Skabo 1926 Motorvogn. Utrangert og opphugget 08.02.1939 for motorene til C 301 30 Skabo 1926 Motorvogn. Utrangert 07.05.1942. Ombygget til D1 401 31 Skabo 1926/27 ØB nr. 1. Motorvogn. Utrangert og opphugget 07.11.1955. Deler til C 407 32 Skabo 1926/27 ØB nr. 3. Motorvogn. Utrangert og opphugget 14.09.1956. Deler til C 408 33 Skabo 1926/27 ØB nr. 5. Motorvogn. Utrangert 08.08.1958. Ombygget til verksteds/baneavdelingsvogn nr. 396. Opphugget i 1988 etter kollisjon med T-banevogn 21.07.1988 34 Skabo 1926/27 ØB nr. 7. Motorvogn. Utrangert 08.08.1958. Ombygget til verksteds/baneavdelingsvogn nr. 397. Tatt ut i 1982 etter kollisjon. Bevart urestaurert og med store skader etter kollisjonen 35 Skabo 1926/27 ØB nr. 2. Tilhenger. Utrangert 20.04.1939. Opphugget i 1945 36 Skabo 1926/27 ØB nr. 4. Tilhenger. Sendt til München i 1944. Kondemnert i Tyskland 37 Skabo 1927/27 ØB nr. 6. Tilhenger. Sendt til München i 1944. Kondemnert i Tyskland
Fred og krig I 1937 hadde A/S Bærumsbanen overtatt Østensjøbanen sammen med 4 motorvogner som fikk nr. 31–34 og tilhengerne fikk nr. 35–37. Med en banestrekning fra Oppsal til Kolsås, var byens lengste linje dannet. Trafikken gikk gjennom sentrum, der farlige situasjoner hadde oppstått, og det var ikke nok vogner. Oslo Sporveier og Bærumsbanen kom til enighet om å ha trikker med kapasitet for forstadsbanetrafikk mellom Oppsal og Jar, mens en ny linje Jar-Sørbyhaugen med forbindelse til de vestlige banene skulle bygges. I 1942 var den nye linjen klar. I 1938 var de første trikkene, de såkalte Gullfiskene, med typebetegnelse (litra) B, kommet i trafikk på Oppsal-Kolsås. De eldre forstadsbanevognene fikk typebetegnelsen (litra) A.
Perioden etter krigsutbruddet den 9. april 1940 førte til en intens periode for A-vognene, som måtte settes inn for bygging av nye forstadsbanevogner, eller til innsats for trafikkoppgangen i løpet av krigen. Godstransport langs Kolsåsbanen ble overført til skinnene med motorvognene nr. 28 og nr. 34 ominnredet til godsvogner mellom Kolsås og Oppsal, sammen med tilhenger nr. 25. Tilhengerne 15, 17 og 23 fikk alle benkene fjernet slik at det kun var ståplass i rushtiden. A-vognene var, tross alle feil, slitesterke og hadde stor pålitelighet, men de var involvert i en rekke ulykker, som for det meste gikk ut over tyskerne. En beretning vil ha det til at en A-vogn rammet en lett stridsvogn (Kübelwagen) og dyttet den gjennom en mur.
Tyskerne rekvirerte to togsett; motorvognene nr. 3 og nr. 9, samt tilhengerne nr. 36 og 27, for overføring til München i januar til juni 1944. Der fikk motorvognene benevningen X3 2029 og X3 2030, mens tilhengerne ble benevnt X3 2229 og X3 2230. Etter krigen vendte kun motorvognene tilbake. Nr. 3 ble ombygget til arbeidsvogn for baneavdelingen, mens nr. 9, som var i dårlig forfatning, ble ombygget til en ny D-vogn på Avløs. Ombyggingen ble starten på en ny type, C2.
A-vognene mot slutten Ved Avløs, hvor de hadde bygget den første C2 (C 403), startet en utrangering av A-vogner for opphugging, slik at delene kunne gjenbrukes på nye vogner fram til 1960. Etter krigens slutt i 1945, var vognene nr. 15, 17 og 23 utrangert og vognkassene tatt i bruk som brakker. I 1948 ble Bærumsbanen og Oslo Sporveier enige om overføring av Gullfiskene fra bytrikken til forstadsbanene til Jar og til Oppsal. I 1958 var bare tre motorvogner (nr. 28, 33 og 34) og tre tilhengere (nr. 13, 24 og 27) tilbake som reservevogner. De ble siste gang benyttet i august 1958, etter at B-vognene fikk kjøreforbud etter trikkebrannen i Strømsveien.
Den 8. august 1958 ble siste dag for A-vognene i persontrafikk, da konduktøren på tilhengeren nr. 13 glemte å trekke ned pantografen før vogntoget passerte kontakten i kjøretråden for styring av pensen. Pensen kom mellom boggiene på motorvogn nr. 28, som sporet av ved Handelsbygningen. Umiddelbart ble alle A-vogner satt bort til opphugging eller ombygget til arbeidsvogner.