Rathlin Island (irsk: Reachlainn; skotsk: Racherie) Rathlin Island, County Antrim, Place Names NI. Arkivert fra originalen den 8. september 2018. er en øy og et sivilt sogn i utenfor nordvestkysten av Nord-Irland. Det er Nord-Irlands nordligste punkt.

Den ligger i grevskapet Antrim (som den er en del av), om lag seks kilometer fra kysten. Rathlin er den nordligste bebodde øya utenfor kysten av øya Irland. Øya har en karakteristisk L-form. Den er omtrent 6 km fra vest mot øst, før den går i nitti graders vinkel 4 km fra nord mot sør. Øya ligger bare 29 km vest for Mull of Kintyre, sørspissen av den skotske halvøya Kintyre.

På øya finnes ett av de spesielle verneområder for flora og fauna (Special Areas of Conservation) i Nord-Irland, fuglereservatet Kebbie med fuglefjell og spektakulære klippeformasjoner. Rundt 30 forskjellige fuglearter hekker på Rathlin, blant dem krykkje, lunde og alke. Øya Rathlin regnes med til området «Antrims kyst og daler» som et «Område med spesielt vakker natur».

Per folketellingen i 2021 bodde det 141 personer på øya i 71 husholdninger.«The_Glens_B1», NISRA.

Geografi Rathlin er den eneste bebodde øya utenfor kysten av Nord-Irland, med en jevnt voksende befolkning på omtrent 140 mennesker (mot rundt 70 i 2001), og er den nordligste bebodde øya utenfor kysten av Nord-Irland. Den omvendt L-formede Rathlin-øya er seks kilometer fra øst til vest og fire kilometer fra nord til sør.

Det høyeste punktet på øya er Slieveard, 134 meter over havet. Rathlin ligger 29 kilometer fra Mull of Kintyre, sørspissen av Kintyre-halvøya i Skottland. Det er en del av distriktet Causeway Coast and Glens kommunestyre, og er representert av Rathlin Development & Community Association.«The official website of the Rathlin Development & Community Association», Rathlin Community

Irsk språk thumb|Øya Rathlin har en karakteristisk L-form. Den ligger nord for nordvestspissen av Irland. Til høyre sørspissen av den skotske halvøya Kintyre. (Dette satellittbildet fra NASA er fargemanipulert i Photoshop.) thumb|fra fuglereservatet Kebbie En rekke irske øyer har fått navnet Reachlainn (med varianten Reachrainn), men navnets opprinnelse er uklar. Det kanskje mest sannsynlige forklaring er at det inneholder et keltisk rotord representert ved W. Rhygnu, «å gni/skrape», og at navnet betyr noe i retningen som «innrykket øy/forreven øy».

Det irske språket (også kjent lokalt som gælisk) ble snakket på Rathlin Island i mesteparten av de siste 2500 årene, før det gradvis ble erstattet av engelsk i lokalsamfunnet gjennom en språklig endringsprosess som startet på 1600-tallet. Det er ikke kjent om sognekirken fra 1722 tilhørte den etablerte Church of Ireland (en del av Den anglikanske kirke) forkynte lokalt på irsk, engelsk eller begge deler, selv om Church of Ireland allerede hadde oversatt Bibelen og Book of Common Prayer (Den allmenne bønneboken) til irsk, som ble brukt i Irland og Skottland. I utgangspunktet var engelsk begrenset til handel med utenforstående, og blant et lite, men økende antall nykommere i løpet av 1700-tallet fortsatte de fleste øyboerne å snakke irsk. Likevel økte og utvidet kunnskapen om og bruken av engelsk på Rathlin inntil engelsk til slutt erstattet irsk som fellesspråk i lokalsamfunnet, sannsynligvis en gang på midten av 1800-tallet. Irsk vedvarte i noen tiår som et familiespråk blant noen øyboere inntil de også gikk over til engelsk. De siste irsktalende på øya døde ut i løpet av 1950- og 1960-tallet. Likevel oppgir 31,91 % av øyas befolkning ved folketellingen i 2021 å ha noe kunnskap om irsk språk, mens 8,51 % hevder å kunne snakke, lese, skrive og forstå muntlig irsk.

Den lokale dialekten viser mange trekk som er typiske for skotsk-gælisk og ikke finnes i andre dialekter i Irland, eksempelvis flertallsdannelse med -(e)an irsk uttale: [ənˠ], bruk av spørrende có (standard irsk cé), den bruker objektpronomenene e, i for subjekter i finitt verb, og videre. Den er likevel gjensidig forståelig med dialekter på det irske fastlandet i Glens of Antrim (område i Antrim). Holmer, Niels (1942): The Irish Language in Rathlin Island, Co. Antrim. The Royal Irish Academy. s. 132. Sitat: According to Prof. O'Rahilly (Irish Dialects, p. 191), the dialect is 'essentially a Scottish dialect.' This will, no doubt, be the opinion of any reader who peruses the preceding pages, especially those dealing with the accidence. (…) And, though historically the Rathlin dialect shows closer affinities with Scottish than with Irish Gaelic, the external similarities with the neighbouring Irish dialects are more prominent. This means that a person from Tirconnel would not have very great difficulty in understanding a Rathlin man, while a native speaker from the opposite part of Antrim speaks practically the same language. Trekkene som deles med irske dialekter er vanligvis bevaring av ord som gikk tapt i Skottland mellom 1600- og 1900-tallet, snarere enn nyvinninger som er vanlige med irsk.

Naturhistorie thumb|Sel liggende i taren i fjæra på Rathlin. Rathlin er for det meste av forhistorisk vulkansk opprinnelse, og ligger på et fundament av marine sedimentære bergarter. De nederste bergartene på Rathlin er fra den geologiske tidsalder kritt med kalkstein av typen Ulster White Limestone, korrelert med det som danner de hvite klippene ved Dover. Kalksteinen inneholder fossiler av belemnitter, en slekt av en utdødd gruppe blekkspruter. Over en diskordans] er hoveddelen av øyas bergart basalt, med en forvitret horisont av knallrøde laterittpaleosoler som skiller lavaen fra de overliggende fyllingene av basaltene, kalt for Causeway Basalts. Denne viser velutviklede søyleformede sprekker og er oppkalt etter blotningene ved Giant’s Causeway på det nordlige Irland.Enlander, I.; Dempster, M.; Doughty, P. (2025): «Rathlin Island, County Antrim, site summary». Habitas.org.uk. Arkivert fra originalen den 16. juni 2025 Begge lavapakkene er en del av den nordatlantiske tertiære vulkanprovinsen (NAIP). «Causeway Coast and Rathlin Island Geodiversity Profile», Northern Ireland Environment Agency. Arkivert fra originalen den 7. oktober 2009

Rathlin er et av 57 spesielle verneområder i Nord-Irland.«Special Areas of Conservation», Department of the Environment«Protected areas», Nidirect.gov.uk Det er hjem til titusenvis av sjøfugler, herunder lomvi, krykkje, lundefugl og alke – omtrent tretti fuglefamilier totalt. Det besøkes av fuglekikkere, og det finnes et naturreservat fra Royal Society for the Protection of Birds (RSPB) som har utsikt over Rathlins fuglekoloni. RSPB har også forvaltet naturlige habitater for å legge til rette for at alpekråke og Nord-Irlands eneste hekkende alpekråker kan sees i sommermånedene.«Rathlin Nature Reserve, County Antrim», RSPB«Island restoration to safeguard the seabirds on Rathlin Island», RSPB

thumb|Klipper på Rathlin, nord for fyrtårnet West Lighthouse. Klippene på denne relativt nakne øya er 70 meter høye. Grotten som kalles for Bruce's Cave«Bruce's Cave», Bruce Rathlin 700. The Ulster-Scots Agency. Arkivert fra originalen den 21. oktober 2011. Sitat: «Verifying Rathlin Island's connections with King Robert the Bruce.» er oppkalt etter Robert Bruce, også kjent som Robert I av Skottland: det var her han skal ha sett den legendariske edderkoppen som ble beskrevet som inspirerende for at Bruce fortsette kampen for skotsk uavhengighet.«The Spider Legend», Bruce Rathlin 700. The Ulster-Scots Agency. Arkivert fra originalen den 8. januar 2014. Sitat: It's a famous story, but is it true? Øya er også det nordligste punktet på området Antrim Coast and Glens «Område med spesielt vakker natur». «Antrim Coast and Glens AONB», Northern Ireland Environment Agency. Arkivert fra originalen den 27. september 2007.

I perioden 2008–2009 utførte det britiske forvaltningsorgan Maritime and Coastguard Agency og irske Marine Institute Ireland felles batymetriske kartlegginger (måling av dybden i innsjøer og hav) nord for Antrim, og oppdaterte admiralitets kartene (Joint Irish Bathymetric Survey Project). I denne forbindelse ble en rekke interessante undersjøiske geologiske trekk identifisert rundt Rathlin Island, herunder et nedsenket krater eller en innsjø på et platå med klare bevis på vassdrag som forsynte det. Dette tyder på at hendelsene som førte til oversvømmelse – innsynkning av land eller stigende vannstand – skjedde ekstremt raskt.«Rathlin Island», Documenting Ireland«Rathlin Island - The Joint Irish Bathymetric Survey (JIBS) Project», YouTube

thumb|Arachnanthus Sarsi i bukta Church Bay på Rathlin Island. Marine undersøkelser i området har også identifisert nye arter av sjøanemoner og koralldyr, gjenoppdaget viftemuslingen (Storbritannias største og sjeldneste musling – antatt bare å finnes i bukten Plymouth Sound og noen få steder utenfor vest for Skottland) og en rekke skipsvrak. «The Joint Irish Bathymetric Survey Project», MCA. Arkivert fra originalen (Video) den 26. mars 2009. «Prehistoric land under the sea», BBC News. 30. juli 2008.

Algearter registrert fra Rathlin, som Hypoglossum hypoglossoides (Stackh.) Coll. et Harv., Apoglossum ruscifolium (Turn.) J.Ag., Radicilingua thysanorhizans (Holm.) Papenf. og Haraldiophyllum bonnemaisonii (Kylin) Zinova, ble notert i en forskningsrapport av Osborne Morton i 1994. Morton, Osborne (1994): Marine Algae of Northern Ireland. Ulster Museum. ISBN 978-0-900761-28-7. Kart som viser utbredelsen av alger rundt de britiske øyer, inkludert Rathlin Island, er dokumentert i en egen utgivelse fra 2003.Hardy, F. Gavin; Guiry, Michael D. (2003): A Checklist and Atlas of the Seaweeds of Britain and Ireland. London: British Phycological Society. ISBN 978-0-9527115-1-3.

Detaljer og notater om blomstrende planter stedværende Rathlin er dokumentet i utgivelsen Flora of the North-East of Ireland (1992).Hackney, Paul (1992): Stewart & Corry's Flora of the North-East of Ireland: Vascular plant and charophyte sections (3. utg.). Belfast: Institute of Irish Studies, Queen's University of Belfast. ISBN 978-0-85389-446-9.

Arkeologi

Øya har hatt menneskelig bosetning minst helt tilbake til mesolittisk tid.O'Sullivan, Aidan & Breen, Colin (2007): Maritime Ireland. An Archaeology of Coastal Communities. Stroud: Tempus. s. 55. ISBN 978-0-7524-2509-2. Et område for fabrikk- eller masseprodukson av steinøker med porselanittstein fra neolittisk tid (bondesteinalderen) fantes i Brockley, en klynge med hus i byområdet Ballygill Middle.Weir, A (1980): Early Ireland. A Field Guide. Belfast: Blackstaff Press. s. 96. Den ligner på en steinøksefabrikk funnet ved Tievebulliagh-fjellet på den nærliggende fastlandskysten. Produktene fra disse to øksefabrikkene, som ikke kan skilles pålitelig fra hverandre, ble handlet over hele Irland; disse var de viktigste irske steinøksekildene på sin tid.Wallace, Patrick F.; O'Floinn, Raghnall, red. (2002): Treasures of the National Museum of Ireland: Irish Antiquities, Gill & Macmillan, Dublin, ISBN 0717128296; pp. 46-47, 2:4

I 2006 ble en oldtidsgrav oppdaget da en innkjørsel ble utvidet ved øyas eneste pub. Graven er dateret tilbake til tidlig bronsealder, ca. 2000 f.Kr. Genomisk analyse av DNA fra likene viste en sterk kontinuitet med genetikken (arvestoffene) til den moderne irske befolkningen og slo fast at kontinuiteten i den irske befolkningen går minst 1000 år lenger tilbake enn man tidligere hadde forstått. «Bronze Age man's burial site unearthed», BBC News, 2. februar 2006. «Ancient DNA sheds light on Irish origins», BBC News 28. desember 2015.Cassidy, L.M.; Martiniano, R.; Murphy, E.M., et al. (2016): Neolithic and Bronze Age migration to Ireland and establishment of the insular Atlantic genome. Proceedings of the National Academy of Sciences 113:368–373.

Rathlinøya lå midt i skipsleia for norrøn skipsfart som vikinger, noe som er påvist ved et norrønt vikingskip som ligger i ikke avdekket haugformasjon.

Historie De eldste omtaler thumb|Gammelt steinhus ved bukta Mill Bay.