thumb|Det finnes mange ulike versjoner og kåringer av de viktigste verkene i norsk litteratur. Bildet er «Ved et vindu» av Helene Gundersen. Norges litterære kanon er utformet i en rekke lister, redigerte utvalg og andre ulike versjoner, som hver for seg forsøker å etablere og definere en samlet oversikt over de viktigste, beste eller mest innflytelsesrike norske forfattere og bøker skrevet i Norge, i tråd med vanlig kanondannelse innen kulturfeltet. Intensjonene i utvalgene nedenfor er ulike: Noen skal være autoritative, andre er debattinnlegg, eller subjektive favoritt-lister. Sett under ett gir de et mangesidig bilde av hvilke tekster og forfattere som verdsettes blant norske lesere. Det er neppe mulig å definere ett av utvalgene som det viktigste, eller riktigste.
Noen av utvalgene er skapt gjennom juryarbeid, andre er utformet av én enkelt redaktør, mens atter andre er basert på avstemning eller spørreundersøkelser. Tradisjonelt vil de fleste jury-baserte forsøk på å definere kanon inneholde et historisk lengdesnitt, med representanter fra flere stiler og perioder. Leseravstemninger avspeiler derimot ofte en kortere hukommelse hos leserne. De fleste listene har hovedvekt på romaner, mens poesi, drama, noveller og sakprosa er svakere representert.
Gjengangere i de fleste utvalg av bøker/forfattere er Henrik Wergeland, Asbjørnsen og Moe, Henrik Ibsen, Amalie Skram, Arne Garborg, Knut Hamsun, Olav Duun og Sigrid Undset. Bjørnson og Falkberget regnes ikke alltid med. Fra etterkrigstiden nevnes oftest Tarjei Vesaas og lyrikerne Olav H. Hauge og Rolf Jacobsen. Av forfattere fra etter 1970 er de fleste enige om å regne Kjell Askildsen, Dag Solstad, Lars Saabye Christensen og Jon Fosse blant de mest sentrale.
Nordahl Rolfsen thumb|Egedius' bilde til Olav den helliges saga: møtet med Dale-Gudbrand Nordahl Rolfsens Læsebog for folkeskolen har for flere generasjoner vært formende for oppfatningen av Norges litterære kanon. Verket utkom med sitt første bind i 1892, og var det dominerende leseverk i norsk skole inntil 1950-årene. Leseverket skal, med sine mange enkeltbind i flere reviderte utgaver, ha blitt trykket i mer enn åtte millioner eksemplarer.
Her finnes «Fola, fola, Blakken», folkeviser, utdrag fra sagalitteraturen, Jørgen Moes I brønden og i tjernet, J.B. Bulls «Vesleblakken», Andreas Aabels «Se Norges blomsterdal» og historien om Dale-Gudbrand, i Alexander Bugges gjenfortelling. Det er som regel også Rolfsen som har formet nordmenns oppfatning om hvilke tekster av Wergeland, Bjørnson, Ivar Aasen, Vinje, Henrik Ibsen, Elias Blix, Arne Garborg, Per Sivle, Margrethe Munthe, Barbra Ring og Hans Aanrud som er klassikere.
I de senere utgavene av leseverket var det også tekster av 1900-tallsforfattere: Blant annet Mikkjel Fønhus' Slagbjørnen Rugg, Arnulf Øverlands Redningsdåden på Hustadvika og Rudolf Nilsens Gartnerløkka.
«Norges nasjonallitteratur» og lignende utvalg Gyldendal forlag har fire ganger gitt ut bokverket Norges nasjonallitteratur: I 1928, 1941, 1967 og 1996. Verket inneholder utvalgte romaner og andre litterære verk; oftest ett bind og ett verk for hver forfatter, men mange forfattere var også representert med flere kortere verk i samme bind. Størst oppmerksomhet og opplag fikk 1967-utgaven i 40 bind, redigert av Francis Bull. 1967-utgaven ble preget av at Bull ikke ville ta med romaner som var deler av et større verk, slik at for eksempel Sigrid Undset ikke ble representert med Kransen fra Kristin Lavransdatter, og av at de fleste lyrikere er representert i verkets diktantologier, og ikke med egne samlinger. 1967-utgaven inneholdt omfattet i alt syv bind antologier: Lyrikk I-II; noveller I-II; essays; taler og brev og erindringer og dagbøker.
Søyler i norsk litteratur er et tilsvarende verk i femten bind, utgitt av Aschehoug i 1987.
Norsk Litteraturfestival presenterte i 2007 en liste på 25 verk, utarbeidet av en jury med ti personer, ledet av Janike Kampevold Larsen.En bok med omtale av verkene utkom året etter: Norsk litterær kanon. Stig Sæterbakken og Janike Kampevold Larsen (red.). CappelenDamm, 2008. ISBN 978-82-0413826-2 Av de 25 verkene er det relativt mange diktsamlinger.
Tabellen nedenfor gir en sammenlignende oppstilling av disse fem utvalgene av bøker. Tabellen er ordnet slik at samme forfatter kommer på samme rad i de ulike utvalgene; dette synliggjør hvilke forfattere som gjentas i flest av utvalgene, og gjør det lettere å sammenligne hvilke bøker av forfatteren som er valgt ut i hvert av de ulike utvalgene. Norges nasjonallitteratur Søyler i norsk litteratur Norsk Litteraturfestival 1941 1967 1996 1987 2007 Snorre – Olav den helliges saga Snorre – Heimskringla Eddadikt. Folkeviser Voluspå Njåls saga Sverres saga Sverres saga Njåls saga Dass. Wessel – i utvalg Dass – Nordlands Trompet og «Den Nordske Dale-Viise» Dass – som i 1967 | | Dass – Nordlands Trompet|- | Holberg – Den politiske Kandstøber, Jeppe, Erasmus og Den første Epistel| Holberg – Den politiske Kandstøber, Jeppe, Erasmus og Den Stundesløse Holberg – som i 1967 | Holberg – Jeppe, Erasmus og Niels Klim | Holberg – Erasmus |- | se Dass| Johan Herman Wessel –Kierlighed uden Strømper og Comiske Fortællinger| Wessel – som i 1967 Wergeland. Welhaven – i utvalg Wergeland – Jan van Huysums Blomsterstykke, Den engelske Lods og Hassel-Nødder Wergeland – som i 1967 | Wergeland – Spaniolen, Den engelske Lods, Hassel-Nødder| Wergeland – Jødinden|- | Asbjørnsen og Moe – eventyr i utvalg Asbjørnsen og Moe – eventyr i utvalg | Asbjørnsen og Moe – eventyr i utvalg Asbjørnsen og Moe – eventyr i utvalg
| Collett – Amtmannens døtre| Collett – Amtmannens døtre| Collett – Amtmannens døtre| Collett – Amtmannens døtre, I de lange Nætter|- | Ibsen – Peer Gynt| Ibsen – Peer Gynt, En folkefiende og Vildanden| Ibsen – som i 1967 Ibsen – Peer Gynt, Brand, Terje Vigen og Gengangere Ibsen – Peer Gynt Bjørnson – Synnøve Solbakken, Arne, En glad gut Bjørnson – Synnøve Solbakken, Sigurd Slembe, Over Ævne I og Paul Lange og Tora Parsberg Bjørnson – som i 1941 | Bjørnson – Synnøve Solbakken, Arne, Fiskerjenten, Arnljot Gelline
| Jonas Lie – Gaa paa!| Jonas Lie – Familien på Gilje og Troll i utvalg| Jonas Lie – som i 1967 Jonas Lie – Den fremsynte, Lodsen og hans hustru, En malstrøm Kielland – Skipper Worse Kielland – Garman & Worse og Skipper Worse Kielland – som i 1967
| Aasen. Vinje. Garborg – i utvalg| Vinje – Ferdaminne| Vinje – Ferdaminne| | Vinje – Ferdaminne|-
| Elster – Farlige folk og «En korsgang»
| Amalie Skram – Lucie og Agnete| Amalie Skram – Constance Ring| Amalie Skram – Constance Ring| |- | se Vinje| Garborg – Bondestudentar| Garborg – Bondestudentar| Garborg – Fred, Haugtussa| Garborg – Fred|-
| Tryggve Andersen – I cancelliraadens dage|
| Fridtjof Nansen – På ski over Grønland|-
| Hamsun – Segelfoss by| Hamsun – Sult| Hamsun – Markens Grøde| Hamsun – Mysterier|-
| Hans E. Kinck – Herman Ek|
| Obstfelder – Dikt og prosa| | Obstfelder – Digte|-
| Olaf Bull – Samlede dikt|
| Undset – Våren| Undset – Kristin Lavransdatter. Kransen| Undset – Jenny| Undset – Kristin Lavransdatter. Kransen|-
| Falkberget – Den fjerde nattevakt| | Falkberget – Den fjerde nattevakt|
| Duun – Mennesket og maktene| Duun – Mennesket og maktene| Duun – Medmenneske, Ragnhild, Siste leveåre| Duun – Mennesket og maktene|-
| Johan Bojer – Den siste viking|
| Peter Egge – Inne i fjordene|
| Gabriel Scott – Det gyldne evangelium|
| Johannes Thrap-Meyer – Anakreons død|
| Olav Aukrust – Hamar i Hellom|
| Sigurd Hoel – Møte ved milepelen|
| Inge Krokann – I Dovre-sno|
| Sandemose – En flyktning krysser sitt spor| Sandemose – som i 1967 Nordahl Grieg – Vår ære og vår makt og Nederlaget Sigurd Christiansen – Det ensomme hjerte Cora Sandel – Alberte og Jakob Cora Sandel – Alberte og Jakob Cora Sandel – Alberte og friheten Vesaas – Fuglane Vesaas – Fuglane Vesaas – Fuglane Johan Borgen – Lillelord Johan Borgen – Lillelord Agnar Mykle – Lasso rundt fru Luna Jens Bjørneboe – Frihetens øyeblikk Rolf Jacobsen – Alle mine dikt Rolf Jacobsen – Hemmelig liv Olav H. Hauge – Dikt i samling Olav H. Hauge – Dropar i austavind Jan Erik Vold – Mor Godhjertas glade versjon. Ja Fløgstad – Fyr og flamme Fløgstad – Fyr og flamme Dag Solstad – Roman 1987 Dag Solstad – Gymnaslærer Pedersens beretning Herbjørg Wassmo – Dinas bok Jon Fosse – Nokon kjem til å komme Øyvind Rimbereid – Solaris korrigert
Nordmenns nistepakke Idéhistorikeren Trond Berg Eriksen utga i 1995 boken Nordmenns nistepakke, en kritikk av den norske kanon,Nordmenns nistepakke, en kritikk av den norske kanon. Cappelens upopulære skrifter ; 25. Cappelen akademisk forlag. isbn 82-456-0037-7 hvor han behandlet kanon i lys av to forhold spesielt: Akademia var opptatt av å drøfte relevansen av og innholdet i kanon i etterkant av Harold Blooms verk The Western Canon (1994). Samtidig var Eriksen medansvarlig for det pågående forskningsprosjektet Norsk Sakprosa, som tre år senere skulle munne ut i et større verk om norsk sakprosas historie.Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995. Redigert av Trond Berg Eriksen og Egil Børre Johnsen. 2 bind. Universitetsforlaget 1998. ISBN 82-00-12751-6 og ISBN 82-00-12752-4. Eriksen legger større vekt enn vanlig på at kanon skal gjenspeile hvilke tekster som har gjort inntrykk på leserne, enn på hvilke tekster som er stilhistorisk og estetisk verdifulle. I dette henseende er det kanskje idéhistorikerens perspektiv som gjør seg gjeldende i motsetning til litteraturviterens.For en litteraturvitenskapelig kritikk, se Erik Bjerck Hagens anmeldelse i Apollon nr 1, 1996; Eriksens «nistepakke» omfatter 64 verk fra flere litterære sjangre.
Snorre. Heimskringla. (ca. 1230) Konungs Skuggsjá. (ca. 1260) Eysteinn Ásgrímsson. Lilja. (ca. 1350) Peder Claussøn Friis. Norriges Beskrivelse. (1632) Ludvig Holberg. Jeppe paa Bjerget. (1723) Erik Pontoppidan. Sandhed til gudfryktighed. (1737) og Forsøk til Norges naturlige historie. (1752–53) Petter Dass. Nordlands Beskrivelse. (1739) Johan Herman Wessel. Kiærlighed uden Strømper. (1772) Johan Nordahl Brun. For Norge, Kiempers Fødeland. (1772) Grunnloven. (1814) Jacob Aall. Erindringer, som Bidrag til Norges Historie. (1844–45) Asbjørnsen og Moe. Norske Folkeeventyr. (1841–43) Peter Christen Asbjørnsen. Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. 1945–48) Henrik Wergeland. Jødesagen i det norske Storthing (1842) og Hassel-Nødder. (1845) Hanna Winsnes. Lærebog i de forskellige grene af husholdningen. (1845) Ivar Aasen. Det norske Folkesprogs Grammatik. (1848) P.A. Munch. Det norske Folks Historie. (1851–63) M.B. Landstad. Norske Folkeviser (1852) og Kirkesalmebok. (1869) Camilla Collett. Amtmandens Døttre. (1854–55) | valign="top" width="33%" | Eilert Sundt. Sædeligheds-Tilstanden i Norge. (1857) Bjørnson. Bondefortellinger (1857–61) Vinje. Storegut. (1866) Henrik Ibsen. Peer Gynt. (1867) Alexander Kielland. Gift (1883) Jonas Lie. Familien på Gilje. (1883) Knud Knudsen. Unorsk og norsk. (1888) M.J. Monrad. Æstetik. (1889–90) Nansen. På ski over Grønland (1890) Knut Hamsun. Sult (1890) og Paa gjengrodde Stier. (1949) Amalie Skram. Forraadt. (1892) Nordahl Rolfsen. Lesebok for Folkeskolen (1892–95) Hans E. Kinck. Flaggermusvinger (1895) Arne Garborg. Fred (1892) og Haugtussa. (1895) Hans Aanrud. Sidsel Sidsærk (1903) Margrethe Munthe. Kom skal vi synge (1905–17) Illustreret norsk konversationsleksikon. (1907–13) Carl W. Schnitler. Slegten fra 1814. (1911) Kristofer Uppdal. Dansen gjenom skuggeheimen. (1911–24) Olav Duun. Juvikfolke. (1918–23) Sigrid Undset. Kristin Lavransdatter. (1920–22) Sigurd Hoel. Syndere i sommersol. (1927) Arnulf Øverland. Hustavler. (1929) Aksel Sandemose. En flyktning krysser sitt spor. (1933) Gunnar Larsen. To mistenkelige personer. (1933) Olaf Bull. Samlede Digte (1934) Claes Gill. Fragment av et magisk liv (1939) Zapffe. Om det tragiske. (1941) Cora Sandel. Kranes konditori. (1945)