Ernst Gunnar Henning Garbo (født 19. april 1924 i Bergen, død 29. juni 2016) var en norsk politiker (V) som var stortingsrepresentant fra Bergen i perioden 1958 til 1973, formann i Venstre fra 1964 til 1970, og parlamentarisk leder for partiet fra 1972 til 1973.
Liv og virke thumb|left|Garbo holder en valgkamptale på Sletten senter i Bergen i forkant av stortingsvalget 1969. Hans far, lektor Ingvald Garbo, advarte i 1933 mot utviklingen i Tyskland og deltok under okkupasjonen i motstandsarbeidet ved å lage ulovlige aviser som han distribuerte blant tyske soldater. Ingvald Garbo ble arrestert og fikk dødsstraff for å ha «lyttet på engelsk radio og formidlet nyheter til tyske soldater». Forsvareren Skau ba ordføreren i Bergen, Asbjørn Stensaker, om å dra til Oslo med en søknad om benådning. Tilfeldig traff Stensaker på skipsreder Thorvald Halvorsen på Grand. Skipsreder Halvorsen hjalp ham å fremme saken for admiral Boehmhttps://nbl.snl.no/Hermann_Boehm som lovet å gjøre det han kunne, men forgjeves. Ingvald Garbo ble henrettet 22. november 1941 i GravdalReichskommissar Heinrich Christen: Okkupantens dagbok (s. 220), forlaget Spartacus, Oslo 2019, ISBN 978-82-430-0506-8 som en av de første.
Den 17 år gamle Gunnar Garbo videreførte arbeidet, men måtte i 1944 flykte til Sverige.
Garbo var journalist i Bergens Tidende fra 1945 til 1954, deretter redaktør for Nidaros fram til 1957. Etter en kort ny periode i Bergens Tidende ble han valgt inn på Stortinget. Han var medlem av bystyret i Bergen 1948–54 og i Trondheim 1956–57. Han hadde senere ulike verv innenfor FN-systemet. Han var underdirektør i Utenriksdepartementet 1975-87 og deretter Norges ambassadør til Tanzania fram til 1992.
Garbo utga blant annet Makt og bistand (Spartacus Forlag 1993), Kampen om FN (PAF/Universitetsforlaget 1995) og Nu går jeg fra dere. En fars liv og død – fra krigens dager i Bergen (Eide Forlag 2000).
Garbo var i mange år medlem av Regjeringens nedrustningsutvalg. Han markerte seg i de senere år som en sterk forsvarer av FN, kritisk til Venstre og hevdet at «[partiet] har gått altfor langt til høyre»; til «økonomisk liberalisme» og som motstander av NATOs Out of Area-strategi. Han var opprinnelig tilhenger av EU (EF), men skiftet senere standpunkt ble markert nei-mann.
Foran stortingsvalget 2009 uttalte Garbo at han ville stemme rødgrønt.«'High five' for Helga», Dagbladet 10. september 2009
Garbo var gift med professor Birgit Brock-Utne.
Ettermæle Garbo jattet aldri med og gjorde aldri noe for å bli populær skrev Ottar Grepstad i minneordet:
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Venstres ledere Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre Kategori:Stortingsrepresentanter for Bergen Kategori:Stortingsrepresentanter 1958–1961 Kategori:Stortingsrepresentanter 1961–1965 Kategori:Stortingsrepresentanter 1965–1969 Kategori:Stortingsrepresentanter 1969–1973 Kategori:Lokalpolitikere i Trondheim Kategori:Venstre-politikere i Sør-Trøndelag Kategori:Lokalpolitikere i Bergen Kategori:Venstre-politikere i Hordaland Kategori:Norges ambassadører til Tanzania Kategori:Personer tilknyttet FN Kategori:Norske redaktører Kategori:Norske journalister Kategori:Personer fra Bergen kommune