miniatyr|Den britiske forfatteren og selvlærte historikeren David Irving er særlig kjent for å benekte at Holocaust, nasjonalsosialistenes masseutryddelse av jøder og andre før og under den andre verdenskrig, fant sted. miniatyr|Irans tidligere president Mahmoud Ahmadinejad, en annen kjent holocaust-benekter, kaller folkemordet på seks millioner jøder en «myte». Holocaustbenektelse omfatter ulike forsøk på å avvise at det foregikk et folkemord på jøder og andre folkegrupper under den andre verdenskrig.Niewyk, Donald L. (2000): The Columbia Guide to the Holocaust, Columbia University Press, s. 45. Sitat: «The Holocaust is commonly defined as the murder of more than 5,000,000 Jews by the Germans in World War II.»«Holocaust denial - The IHR's Questions & Answers, and Nizkor's Responses» . Nizkor Project. Dette innebærer at man avviser og nekter for holocaust, det nasjonalsosialistiske Tysklands systematiske tilintetgjørelse av påstått mindreverdige menneskegrupper før og under den andre verdenskrig. Hovedpåstandene i holocaustbenektelse er at den tyske nasjonalsosialistiske regjeringen ikke førte noen politikk får å iverksette en «endelig løsning» av «jødeproblemet» eller i det hele tatt hadde et forsett å utrydde jøder, at de nasjonalsosialistiske myndighetene ikke brukte konsentrasjonsleirer og gasskamre for å masseutrydde jøder, eller at det faktiske antallet av drepte jøder og andre ofre var betydelig lavere enn det historisk aksepterte antallet på 5 til 6 millioner.Nøkkelelementer for holocaust-benektelse:
Holocaustbenektere aksepterer generelt ikke betegnelsen «benektelse» som betegnelse for sine aktiviteter, og benytter isteden den mildere betegnelsen «revisjonisme».<ref>[http://www.adl.org/holocaust/theory.asp Anti Defamation League: Introduction: Denial as Anti-Semitism] , Anti-Defamation League: Holocaust Denial: An Online Guide to Exposing and Combating Anti-Semitic Propaganda, 2001. Sitat: «Dressing themselves in pseudo-academic garb, they have adopted the term 'revisionism' in order to mask and legitimate their enterprise.»</ref> Forskere benytter uansett betegnelsen «benektelse» for å skille holocaust-benektere fra generell historisk revisjonisme som benytter etablert historisk metodelære. Omer Bartov: The Holocaust: Origins, Implementation and Aftermath : The Holocaust: Origins, Implementation and Aftermath, Routledge, s.11–12. Sitat: «This is the phenomenon of what has come to be known as 'revisionism', 'negationism', or 'Holocaust denial,' whose main characteristic is either an outright rejection of the very veracity of the Nazi genocide of the Jews, or at least a concerted attempt to minimize both its scale and importance.... It is just as crucial, however, to distinguish between the wholly objectionable politics of denial and the fully legitimate scholarly revision of previously accepted conventional interpretations of any historical event, including the Holocaust.» Metodene blir kritisert for å bygge på en foregående konklusjon som overser omfattende historisk bevis.McFee, Gordon (15. mai 1999): «Why 'Revisionism' Isn't» , The Holocaust History Project. Sitat: «'Revisionism' is obliged to deviate from the standard methodology of historical pursuit because it seeks to mold facts to fit a preconceived result, it denies events that have been objectively and empirically proved to have occurred, and because it works backward from the conclusion to the facts, thus necessitating the distortion and manipulation of those facts where they differ from the preordained conclusion (which they almost always do). In short, 'revisionism' denies something that demonstrably happened, through methodological dishonesty.»
De fleste holocaustbenektere hevder eller antyder at hele holocaust er en svindel eller løgn som springer ut av en bevisst konspirasjon for eksempelvis å fremme jødiske interesser på bekostning av andre folk.Mathis, Andrew E.: «Holocaust Denial, a Definition» , The Holocaust History Project, 2. juli 2004. Sitat: «The title of App's major work on the Holocaust, The Six Million Swindle, is informative because it implies on its very own the existence of a conspiracy of Jews to perpetrate a hoax against non-Jews for monetary gain.» En annen påstand som gjerne blir fremsatt, er at jøder i konsentrasjonsleirer ikke ble myrdet, men døde av sykdom.«Holocaust Denial and Distortion»«The nature of Holocaust denial: What is Holocaust denial?» , JPR report No. 3, 2000. Sitat: «Jews are thus depicted as manipulative and powerful conspirators who have fabricated myths of their own suffering for their own ends. According to the Holocaust deniers, by forging evidence and mounting a massive propaganda effort, the Jews have established their lies as 'truth' and reaped enormous rewards from doing so: for example, in making financial claims on Germany and acquiring international support for Israel.» Av denne grunn er holocaustbenektelse generelt betraktet som en antisemittiskLipstadt, Deborah (1993): Denying the Holocaust, ISBN 0-14-024157-4, s. 11. Sitat: «It would elevate their antisemitic ideology – which is what Holocaust denial is – to the level of responsible historiography – which it is not.»; Se også: Roth, Stephen J. (1993): «Denial of the Holocaust as an Issue of Law», Israel Yearbook on Human Rights, Volume 23, Martinus Nijhoff Publishers, ISBN 0-7923-2581-8, s. 215. Sitat: «The denial of the Holocaust is among the most insidious forms of anti-Semitism....» konspirasjonsteoriUniversitetet i Tel Aviv: Antisemitism and Racism Country Reports: United States , Stephen Roth Institute, 2000. Sitat: «Since its inception ... the Institute for Historical Review (IHR), a California-based Holocaust denial organization founded by Willis Carto of Liberty Lobby, has promoted the antisemitic conspiracy theory that Jews fabricated tales of their own genocide to manipulate the sympathies of the non-Jewish world.» og som pseudohistorie. Holocaustbenektelse har tradisjonelt vært et kjennetegn for fascistiske og nynazistiske grupperinger. I Norge har eksempelvis den høyreekstreme nasjonalistiske grupperingen Vigrid holdt fast ved benektelse av Holocaust.Forskning.no: Holocaust-benektelse på norsk , 30. mars 2005
Terminologi og etymologi Forskere betrakter karakteristikken av benektelsen som historisk revisjonisme som villedende. Legitim historisk revisjonisme ble definert slik av Duke Universitys historiske fakultet den 8. november 1991:Innlegg av av Bradley R. Smiths «Committee for Open Debate on the Holocaust» i Duke Chronicle, den 13. november 1991
I boken The Holocaust: Problems and Perspectives of Interpretation gir Donald L. Niewyk en del eksempler på hvordan legitim historisk revisjonisme — det vil si ny granskning av faktisk historie og oppdatering med nyere, mer nøyaktig, eller mindre tendensiøs informasjon — kan bli benyttet i studiet av Holocaust etterhvert som nye fakta blir avdekket som endrer hvordan historiske hendelser blir forstått.
I motsetning til dette baserer holocaustbenektelse sin tilnærming på den forhåndsbestemte overbevisningen om at Holocaust, slik den er forstått i generell historiografi, ikke har funnet sted. Det er tidvis blitt kalt «negasjonisme», fra det franske begrepet négationnisme introdusert av Henry Rousso,Alain Finkielkraut, Mary Kelly Byrd, Richard J. Golsan (1998): The Future of a Negation: Reflections on the Question of Genocide. University of Nebraska Press. Holocaustbenektere forsøker å omskrive historien ved å bagatellisere, minimalisere, benekte eller ganske enkelt overse vesentlige fakta.
Forsøk på hemmeligholdelse av gjerningsmennene miniatyr|Overlevende fra en Sonderkommando 1005-enhet poserer ved en maskin som var konstruert for å knuse bein i Janowska konsentrasjonsleir ved Lviv i det okkuperte Polen (januar-oktober 1943). Historikere har dokumentert at de tyske lederne ved Tysklands forestående nederlag innså at de ville bli tatt til fange og satt til doms, slik at de gjorde store anstrengelser for å fjerne og ødelegge alle bevis på masseutryddelse. Heinrich Himmler instruerte sine leirkommandanter om å ødelegge nedtegnelser, krematorier, og andre bevis på massemord.Arad, Yitzhak (1984): «Operation Reinhard: Extermination Camps of Belzec, Sobibor and Treblinka» (PDF). Yad Vashem Studies XVI. s. 205–239. Som ett av mange eksempler ble likene av de rundt hovedsakelig latviske jødene som Friedrich Jeckeln og hans soldater hadde skutt ved Rumbula-massakren (i nærheten av Riga) i slutten av 1941, gravd opp og brent i 1943.Ezergailis, Andrew (1996): The Holocaust in Latvia 1941–1944 – The Missing Center, Historical Institute of Latvia (in association with the United States Holocaust Memorial Museum) Riga. ISBN 9984-9054-3-8, s. 4–7, 239–270 Tilsvarende operasjoner ble satt i gang ved Bełżec, Treblinka og andre tilintetgjørelsesleirer. I Posentalene i oktober 1943 henviste Heinrich Himmler uttrykkelig til mordene på de europeiske jødene og uttalte at mordene måtte bli hemmeligholdt for alltid:
miniatyr|12. april 1945: Generalene Eisenhower, Omar Bradley og George S. Patton inspiserer et improvisert kremasjonsbål ved Ohrdruf konsentrasjonsleir.
Eksempler på påstander De fremste påstandene til holocaustbenektelse om etablerte fakta, er: Nasjonalsosialistene (nazistene) hadde ingen offisiell politikk eller hensikt å tilintetgjøre jøder. Nasjonalsosialistene brukte ikke gasskamre for å massemyrde jøder.«Response to Holocaust denial on the existence of Gas Chambers and Crematoria» . Nizkor Project. Antallet på mellom 5 og 6 millioner drepte jøder er en kraftig overdrivelse, og det faktiske antallet er betydelig lavere.
Andre påstander er som følgende: Fortellingene om holocaust er en myte som opprinnelig ble skapt av de allierte under den andre verdenskrig for å demonisere tyskere, Jøder har spredd denne myten som en del av en større konspirasjon med hensikt å kunne opprette et jødisk hjemland i Palestina, og nå for å samle støtte for staten Israel.Konspirasjon for støtte av Israel: Lipstadt, Deborah (1993): Denying the Holocaust – The Growing Assault on Truth and Memory, Penguin. ISBN 0-452-27274-2. s. 27. Sitat: «The central assertion for the deniers is that Jews are not victims but victimizers. They 'stole' billions in reparations, destroyed Germany's good name by spreading the 'myth' of the Holocaust, and won international sympathy because of what they claimed had been done to them. In the paramount miscarriage of injustice, they used the world's sympathy to 'displace' another people so that the state of Israel could be established. This contention relating to the establishment of Israel is a linchpin of their argument.»; «The nature of Holocaust denial: What is Holocaust denial?» , JPR report No. 3, 2000. Sitat: «Jews are thus depicted as manipulative and powerful conspirators who have fabricated myths of their own suffering for their own ends. According to the Holocaust deniers, by forging evidence and mounting a massive propaganda effort, the Jews have established their lies as 'truth' and reaped enormous rewards from doing so: for example, in making financial claims on Germany and acquiring international support for Israel.» Shermer, Michael & Grobman, Alex (2000): Denying History: who Says the Holocaust Never Happened and why Do They Say It?, University of California Press, ISBN 0-520-23469-3, s. 106. Sitat: «Why, we might ask the deniers, if the Holocaust did not happen would any group concoct such a horrific story? Because, some deniers claim, there was a conspiracy by Zionists to exaggerate the plight of Jews during the war in order to finance the state of Israel through war reparations.» Alle dokumentariske bevis fra og om holocaust, fra fotografier til Anne Franks dagbok er fabrikkerte. Bevisene til vitnemålene fra de overlevende er fylt med feil og selvmotsigelser, og er således upålitelige. Forhørerne tok imot de nasjonalsosialistiske fangers tilståelser om krigsforbrytelser ved bruk av tortur.