I Norge er forvaltningsorgan typisk regjeringen, departementene, direktorater, fylkeskommuner og kommuner. Kommunestyre og fylkesting regnes også gjerne med. Alle organer som har til hovedoppgave treffe eller saksforberede vedtak gjort av norske myndigheter regnes som en del av forvaltningen. En grovinndeling av forvaltningens virksomhet skiller mellom myndighetsutøvelse, tjenesteyting og næringsvirksomhet. Det finnes ingen presis definisjon av hva et forvaltningsorgan er og språkbruken varierer. Noen ganger blir for eksempel alt et forvaltningsorgan foretar seg karakterisert som forvaltningsvirksomhet og andre ganger holdes forretningsvirksomhet utenfor. Offentlige institusjoner som i hovedsak yter tjenester som for eksempel sykehus, universitet og skoler regnes også som forvaltningsorgan i enkelte forbindelser. Det finnes ingen klare og skarpe artsforskjeller mellom det som regnes som forvaltningsvirksomhet og det som holdes utenfor.
Stortinget og domstolene hører ikke til forvaltningen selv om de utfører enkelte oppgaver som regnes til forvaltningen. Sivilombudsmannen og Riksrevisjonen som sorterer direkte under Stortinget er ikke forvaltningsorgan. Selv om domstolene utfører enkelte oppgaver som regnes som forvaltning, tinglysning, ekteskapsstiftelse mv, så regnes de ikke som en del av forvaltningen. Når Stortinget gjør vedtak om vassdragsregulering så regnes det som forvaltningsvirksomhet.
Forvaltningsorganene gir forskrifter som er bestemmelser av samme art som lover og forvaltningen forbereder Stortingets lovvedtak. Det er bare Stortingets lovgivende virksomhet som ikke regnes som forvaltning.
Det er heller ikke noe skarpt skille mellom domstolenes dømmende virksomhet og mye av det forvaltningen arbeider med, for eksempel er Trygderetten og ligningsvesenetet forvaltningsorgan.
Justisdepartementet sier om forvaltningsorgan:
Norsk samfunnsleksikon sier om forvaltningsorgan:
Se også Forvaltningsenhet Forvaltningsrett
Referanser
Kategori:Myndigheter Kategori:Forvaltningsrett