Bagous Cyrtobagous Dicranthus Hydronomus Hydronomidius Hydronoplus Neoephimeropus Picia Pnigodes Pseudobagous SclerolophusVannsnutebiller (Bagoinae) er en gruppe av biller som lever på vannplanter. De kan ikke svømme, men krabber omkring på vegetasjonen.

Utseende Små til middelsstore snutebiller. Kroppen er forholdsvis kort og hvelvet, oversiden er mer eller mindre kledt med skjell. På farge er de vanligvis brunlige eller svarte. Snuten er middels lang, og antennene er festet nær spissen av denne. Antennene er forholdsvis korte, antenneskaftet (det lange, første antenneleddet) er kølleformet, antenneklubben (som består av de tre ytterste leddene) er tilspisset ytterst. Dekkvingene har punktrader. Beina er kraftige, leggene (tibiae) er krumme, i spissen med en kraftig, innoverrettet pigg som hjelper dem å holde seg fast i vegetasjonen.

Levevis Vannsnutebillene er en av de ganske få gruppene innen infraordenen Cucujiformia som lever i vann. Som alle snutebiller er de planteetere, og larvene lever inne i stenglene til forskjellige vannplanter. Hver art finnes vanligvis bare på én eller noen få plantearter.

Biologisk kontroll Vannbregnen Salvinia molesta, som stammer fra Brasil, har (trolig mest ved uhell) blitt spredt til tropiske og subtropiske områder over store deler av verden. Den ble først registrert i Australia i 1952. I løpet av få år utviklet den seg til å bli et stort problem i Australia, der den vokste uhemmet og fylte opp innsjøer slik at hele vannflaten ble dekket. Etter mange mislykkede forsøk på å kontrollere bregnen, begynte man å lete etter naturlige fiender der Salvinia naturlig finnes i Brasil. Man fant da vannsnutebillen Cyrtobagous salviniae, som bare spiser Salvinia. Billen ble innført til Australia i 1980, og i løpet av et drøyt år hadde de redusert vannbregnemengden til et nivå der det ikke lenger var noe problem. Dette blir regnet som det mest vellykkede forsøket med biologisk kontroll noensinne. C. salviniae har også blitt brukt med hell til å kontrollere Salvinia i andre områder.

Truede arter Mange arter av vannsnutebiller synes å ha ganske begrensede utbredelser, og de er avhengige av én eller noen få plantearter. I tillegg ser det ut til at disse billene er ganske følsomme for forurensning. Dette gjør at mange av de europeiske artene i dag blir regnet som utryddingstruet. Noen har ikke blitt funnet på mange år og har kanskje alt dødd ut.

Systematisk inndeling / norske arter

Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758 Underordenen Polyphaga Emery, 1886 Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938 Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802 Familien snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802 Underfamilien vannsnutebiller, Bagoinae Thomson, 1859 Slekten Bagous Germar, 1817 – den artsrikeste slekten Bagous limosus (Gyllenhal, 1827) Bagous frit (Herbst, 1795) Bagous lutulosus (Gyllenhal, 1827) Bagous brevis Gyllenhal, 1836 Bagous diglyptus Boheman, 1845 Bagous lutosus (Gyllenhal, 1813) Bagous lutulentus (Gyllenhal, 1813) Bagous glabrirostris (Herbst, 1795) Slekten Cyrtobagous Hustache, 1929 – Sør-Amerika Cyrtobagous salviniae – Brasil, innført til andre tropiske områder Slekten Dicranthus Motschulsky, 1845 Dicranthus elegans (Fabricius, 1801) – funnet i Sverige og Danmark, ikke i Norge Slekten Hydronomidius Faust, 1898 Slekten Hydronomus Schönherr, 1825 Hydronomus alismatis (Marsham, 1802) Slekten Hydronoplus Fairmaire, 1898 Slekten Neophimeropus Hustache, 1936 Slekten Picia Tournier, 1895 Slekten Pnigodes LeConte, 1876 Slekten Pseudobagous Sharp, 1917 Slekten Sclerolophus Faust, 1889

Referanser

Kilder Silfverberg, H., 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae''. (Liste over Nordens biller). Helsinki.

Eksterne lenker

Bagous collignensis (foto: Claude Schott)

Kategori:Snutebiller Kategori:Biller formelt beskrevet i 1859 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl Gustaf Thomson