«Skjøn jomfru» eller «Skjønn Jomfru hun stander» er ei av dei mest populære folkevisene i Europa. I den tyske vitskaplege balladeutgåva er han registrert med over 2000 variantar. Av dei er kring 15 norske. Ei av dei eldste fullstendige tekstane vart skrive ned av Goethe i Elsass 1771. På tysk vert visa kalla «Graf und Nonne» eller berre «Die Nonne», noko som syner til at jenta har gått i kloster før greven kjem tilbake. I balladeutgåva har han typenummer DV 155. Dei eldste spora etter visa finst i Tyskland og Nederland på 1400-talet. Visa kom til Noreg som dansk skillingstrykk.
Innspelingar Birgitte Grimstad son han inn på plate Utdrag fra Aulakonserten i 1967. Folque spelte inn songen som «Skjøn jomfru» på debutalbumet Folque i 1974. Camilla Granlien song «Grevevisa» etter Rønnaug Vangen på CD Begjær i 2005, ta:lik TA 20 CD Turid Spildo song «Skjønn jomfru» på CD Nykkjen i 2005, heilo HCD 7196
Teksten 1.Der ginger en skjønn jomfru på det høyande fjell for at skue det dybende hav. Da så hun et skip komme seg lande så fullt ut av grever som det var.
2.Den yngste og den aller minste greve som oppå skeppet var han ville med jomfruen trolova sig så ung og så liten som han var.
3.Og greven tok gullringen utav fingeren sin satte den på skjønn jomfruens hånd. Tag den, tag den min lilla venn til jag kommer hjem igjen.
4.Da årene sju var forgagne kom greven tilbake igjen han hilste og spurte sin fader så: Hvor er hun min kjæreste venn.
5.Du har altfor lenge faret om i fremmede land ti i dag står din kjæreste brud. Og hvem som skal bli din trolovede se det vet aleneste Gud.
6.Så sorgfull gikk greven i kammeret inn for at kjemme sitt skjegg og sitt hår, så salet han sin gangare grå for å ride til jomfruens gård.
7.Da trådte han i salen inn tok jomfruens snehvite hånd, imedens de dansede på gulvet omkring da bleknede brudens kinn.
8.Og greven spurte skjelvende:Hvi er du så blek, hvor er kindenes rose så rød. Hun svarte: Jeg har både hørt og spurt at du skulle lenge været død.
9.Så sorgfull gikk greven seg i kammeret inn og hans kinn var som sneen så blek. Så satte han seg på forgyllande stol og skreve de brevene tre.
10.Da brevene var til ende og timen utrunden var da tok han frem sitt blanke sverd og jog det i sitt unge liv.
Kjelder Denne artikkelen bygger på «Skjønn jomfru hun stander» frå , den 22. juni 2013. oppgav desse kjeldene: Sangene i våre hjerter, Elin Prøysen, Damm 2007
Litteratur Graf und Nonne i Otto Holzapfel Lexikon folkloristischer Begriffe und Theorien (Volksliedforschung), Bern 1996, s. 137f. Otto Holzapfel u.a.: Deutsche Volkslieder mit ihren Melodien: Balladen, Band 10, Peter Lang, Bern 1996
Kategori:Skillingsviser Kategori:Balladar Kategori:Folkeviser Kategori:Folque-songar