mini|Utbreiinga av sesotho. Mørkeblå område har større del talarar. Sotho, eller sesotho som det blir kalla av sine eigne talarar, er eit bantuspråk som blir tala av basothoar i Sør-Afrika og Lesotho. Det er offisielt språk i begge landa. I Lesotho er sotho majoritetsspråk og blir tala av rundt åttifem prosent, medan i Sør-Afrika er rundt åtte prosent av innbyggjarane sothotalande. Til saman har språket mellom seks og sju millionar talarar.

Klassifisering Sotho høyrer til sotho-tswana-språkgruppa av bantuspråk. Språket er også kjend som sørleg eller sør-sotho, og utgjer ei grein av språkgruppa. Nord-sothospråka eller sepedi er ei anna grein snakka i Sør-Afrika, medan den siste er setswana som blir tala i Sør-Afrika og Botswana.

Grammatikk Sotho er eit agglutinerande språk som byggjer opp ord ved hjelp av affiks og bøyingar. Det er eit SVO-språk med subjekt-verbal-objekt som standard setningsoppbygging. Rekkjefølgja kan endrast for å leggja vekt på ulike delar av predikatet.

Substantiv blir delte inn i 18 ulike ordklassar som blir markerte med ulike prefiks. Som andre bantuspråk har sotho samsvarsbøyiing mellom dei ulike ordklassane og verb, pronomen og adjektiv.

Skriftspråk mini|Kvinne i Lesotho på kvinnedagen. Plakaten seier på sotho: «Viss de ikkje høyrer på kvinner, vil me mista tolmodet med dykk.»

Sotho blir skrive med det latinske alfabetet. Skriftspråket blei først utvikla på 1800-talet av misjonærar frå Société des missions évangéliques de Paris til bibelomsetjingar. Skriftspråket blei dermed påverka av fransk ortografi.

Rettskrivinga i Lesotho og Sør-Afrika skil seg noko frå kvarandre i mellom anna val av bokstavar, uttrykking av nasalar i stavingsbyrjingar og i mindre grad i orddeling. I oversynet under er det brukt sørafrikansk ortografi.

Sotho-alfabetet

Teikn IPA Merknad Døme a ho abela å senda ut b lebese mjølk bj ho bjarana å knusa ? d allofon av /l/ som berre opptrer framfor dei tronge vokalane ( and ) Modimo Gode ho leka å prøva ho jwetsa å fortelja ho sheba å sjå f ho fumiana å finna fj finst berre i korte passivformer av verb som sluttar med fa; alternativ sh ho bofjwa å bli bundne h or desse lydane er allofonar ho aha å byggja hl ho hlahloba to examine i tho bitsa å ropa påj mo jlefa arving alternativ til frikativen ho ja å eta k uaspirert boikarabelo ansvar kh heilt aspirert, finst for det meste i gamle lånord frå ngunispråk og i ideofonar lekhokho skorpe i grytekg sekgo spider alternativ til den velare frikativeen kgale for lenge sidan l opptrer ikkje framfor ( eller ), der han blir selepe øks m ho mamaretsa å lima n lenaneo ng kan opptre først i ord lengolo brev ny som i spansk el niño ho nyala å gifta sego potso spørsmål pontsho prov mongolo skrift p uaspirert pitsa gryte ph aspirert phuputso undersøking pj alternativ tj ho pjatla å koka godt pjh aspirert versjon av lyden ove; alternativ tjh mpjhe struts q radikal ho qoqa å prata qh aspirert leqheku eldre person nq nasal, ofte uttalt som radikal klikkelyd ho nqosa å skulda r moriri hår s Sesotho sh Moshweshwe Moshoeshoe I t uaspirert botala grønheit th tharollo løysing tj ntja hund tjh ho ntjhafatsa å fornya tl ho tlatsa å fylla tlh finst berre som ei nasal form av, eller alternativ til, hl tlhaho natur ts ho tsokotsa å skylla tsh aspirert ho tshoha å reddast u tumo berømtheit w sewa epidemi y ho tsamaya å gå

Litteratur Sotho har ein rik munnleg litteratur som omfattar myter, epos, soger, historiske hendingar, dikt, songar og ordtak. Desse tekstane blei først skrivne ned av europeiske misjonærar frå 1830-talet. Eit døme på ei viktig samling sothosoger er Litsomo tsa Basotho ('Sogene til basothoane') som blei gjevne ut i to delar av presten E. Jacollett i 1909 og 1911.

Av nyare litteratur kan nemnast romanen Chaka av Thomas Mofolo frå 1925, som er omsett til fleire språk.

Bakgrunnsstoff Sesotho Online

Kjelder Sesotho Publications ved Sesotho Online Denne artikkelen bygger på «Sotho language» frå , den 22. april 2012.

Denne artikkelen bygger på «Sotho orthography» frå , den 22. april 2012.

Kategori:Bantuspråk Kategori:Språk i Lesotho Kategori:Språk i Sør-Afrika Kategori:Einskildspråk