Stortingets utanriks- og konstitusjonskomité var er ein tidlegare fagkomité på Stortinget.
Historie Komiteen skriv historia si tilbake til 1917 då det som skulle bli den utvida utanriks- og konstitusjonskomiteen blei oppretta med stortingspresident (seinare stats- og utanriksminister) Johan Ludwig Mowinckel som formann.
Konstitusjons- og utanrikskomiteen blei oppretta som fast komité i 1923 ved utviding av konstitusjonskomiteen sine oppgåver, endra namn i 1925, og er teke inn i oversikta over Stortinget sine faste komitear i Stortinget i navn og tall for stortingsperioden 1925–1927 med Carl Joachim Hambro d.e. som formann.
Komiteen vart lagt ned pr 30. september 1993, og utanrikssakene overteke av den nye utanrikskomiteen. Konstitusjonssakene vart overført til den nye kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Arbeidsoppgåver Stortingets utanriks- og konstitusjonskomité handsama mellom anna saker om utanrikspolitikk, utviklingshjelp, internasjonale avtalar, Svalbard og polarområda. Komiteen hadde også konstitusjonssakene, dvs forslaga til endring av Grunnlova.
Medlemmane i komiteen var også medlemmar av Stortingets utvida utanriks- og konstitusjonskomité. Utanriks- og konstitusjonskomiteen hadde hovudsakleg ein førebuande funksjon; den førebudde saker som skulle handsamast i plenum i Stortinget. Vidare hadde den i prinsippet ein kontrollfunksjon i det den hadde ansvaret for å føre kontroll med regjeringa sin politikk. Komiteen var vanlegvis ikkje eit forum for utanrikspolitisk debatt.
Den utvida utanrikskomiteen Viktige utanrikspolitiske, tryggingspolitiske og handelspolitiske saker blei drøfta med regjeringa i Stortingets utvida utanriks- og konstitusjonskomité. I den utvida komiteen sat dei vanlege medlemmane i utanriks- og konstitusjonskomiteen, og i tillegg Stortingspresidenten og visepresidenten (viss dei ikkje allereie var medlemmer av komiteen), vidare leiaren i forsvarskomiteen og inntil 11 medlemmar valde av Stortinget etter forslag frå valkomiteen. Medan utanriks- og konstitusjonskomiteen kunne beskrivast som ein saksførebuande komité, kunne den utvida utanriks- og konstitusjonskomiten beskrivast som ein konsulterande komité. Her møtte gjerne utanriksministeren, men også forsvars- eller justisministeren for å gjere greie for aktuelle saker. Ved denne konsultasjonsrolla mellom regjering og storting skilde den utvida utanriks- og konstitusjonskomiten seg frå arbeidsmåten i dei andre stortingskomiteane. Den var ein politisk tung komité med mange medlemmer, og møta hadde ein formell hierarkisk struktur.Anders C. Sjaastad: "Stortinget som utenrikspolitisk organ" i Fonn, Birgitte Kjos, Iver B. Neumann og Ole Jacob Sending: Norsk Utenrikspolitisk Praksis. Aktører og prosesser. Cappelen: Oslo, 2006
Forhandlingane i den utvida komiteen var hemmelege, viss ikkje anna blei bestemt. Det same gjaldt for fellesmøte denne komiteen hadde med andre komitear. Leiaren kunne bestemme at også innkallinga til møtet skulle vere hemmeleg. Regelen er at møtereferata ikkje skal offentleggerast før etter 30 år. Hemmeleghaldet har fleire gongar blitt kritisert som unødvendig og udemokratisk.Anders C. Sjaastad: "Stortinget som utenrikspolitisk organ" i Fonn, Birgitte Kjos, Iver B. Neumann og Ole Jacob Sending: Norsk Utenrikspolitisk Praksis. Aktører og prosesser. Cappelen: Oslo, 2006
Den utvida utanriks- og konstitusjonskomiteen vart i 1993 vidareført i Stortingets utvida utanrikskomité, og deretter i 2009 i den noverande Stortingets utvida utanriks- og forsvarskomité, som har ei tilsvarande rolle og arbeidsmåte.
Komiteleiarar To av formennene i perioden frå 1953 har vore statsminister: Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch. To har vore utanriksminister: Jan Petersen og Bjørn Tore Godal. Til saman har heile ni sete i regjering. Av førkrigstida sine komitéformenn står Carl Joachim Hambro d.e. som den uomstridd leiande med 20-årsperioden 1925–1945, rett nok var fem av desse åra i eksil. Då han gjekk ut av Stortinget i 1957 (han var vald representant frå 1919) hadde han vore medlem av komiteen sidan opprettinga, altså i 34 år.
Komitéformenn og -leiarar Parti Periode Johan Ludwig Mowinckel Venstre 1917–1918 Ivar Petterson Tveiten Venstre 1919–1923 Arnold Holmboe Venstre 1923–1924 Nils Nilsson Skaar Venstre 1924 Carl Joachim Hambro d.e. Høgre 1925–1945 Terje Wold Arbeidarpartiet 1945–1949 Finn Moe Arbeidarpartiet 1950–1965 Bent Røiseland Venstre 1965–1970 Helge Seip Venstre/DNF 1970–1973 Tor Oftedal Arbeidarpartiet 1973–1977 Reiulf Steen Arbeidarpartiet 1977–1979 Arvid H. Johanson Arbeidarpartiet 1979–1980 Gro Harlem Brundtland Arbeidarpartiet 1980–1981 Reiulf Steen Arbeidarpartiet 1981 Kåre Kristiansen Kristeleg Folkeparti 1981–1983 Jakob Aano Kristeleg Folkeparti 1983–1985 Jan Petersen Høgre 1985–1986 Kåre Willoch Høgre 1986–1989 Gro Harlem Brundtland Arbeidarpartiet 1989–1990 Bjørn Tore Godal Arbeidarpartiet 1990–1991 Gunnar Skaug Arbeidarpartiet 1991–1993
Auke i verksemda til komiteen Det internasjonale arbeidet i Stortinget blei i tiåra etter krigen stadig meir omfattande, også utanom verksemda til utanrikskomiteen. På byrjinga av 1980-talet oppretta Stortinget eit internasjonalt sekretariat leia av ein person med oppfølgingsansvar for den internasjonale verksemda til Stortinget elles. Utanrikskomiteen sin sekretær blei i 1983 leiar for dette internasjonale sekretariatet.
Bakgrunnsstoff Stortingets utanriks- og konstitusjonskomité hos Stortinget.no
Fotnotar
Utanriks- og konstitusjonskomiteen Kategori:Norsk utanrikspolitikk Kategori:Skipingar i 1925 Kategori:Nedleggingar i 1993 Kategori:Tidlegare stortingskomitear