mini|Halley VI Antarctic Research Station på Bruntisen i Antarktis mini|Seychelles Islands Foundation sin forskingsstasjon på Picardøya på Aldabra-atollen i Seychellane. Forskingsstasjon er anlegg der ein kan utføra vitskapleg innsamling, observasjon, analyse og eksperiment over tid. Ein slik stasjon er laga med forsking som hovudføremål. Det finst mange ulike typar forskingsstasjonar som biologiske feltstasjonar, polstasjonar, romstasjonar osb.McGill Arctic Research Station|McGill Arctic Research Station (M.A.R.S.). Dale T. Anderson, Centre for the study of life in the universe. Retrieved April 11, 2015 Ein kan ha stasjonar på aude stader i verda, i havet og i verdsrommet, som den internasjonale romstasjonen.
Biologiske forskingsstasjonar blei fyrst skipa på same tid som europeisk kolonisering og imperialisme fann stad, og naturforskarar fekk i oppdrag å studera flora og fauna. I dag blir dei også drivne av ei rekkje organisasjonar som kan omfatta fleire verdsdelar, som Organization of Biological Field Stations og Organization for Tropical Studies.
Romstasjonar blei utvikla over fleire tiår gjennom vitskapleg analyse og skriving, med dei fyrste designdelane av tidlege romstasjonar innførte av Herman Potočnik i 1928. Sidan har konstruksjon og oppskytingar av romstasjonar vore både nasjonale og internasjonale arbeid, med samarbeid som har ført til ulike design-filosofiar i viktige romstasjonar som Den internasjonale romstasjonen (ISS). På same vis er forskingsstasjonar i Antarktis bygde for å sikra at dei er godt isolerte mot temperaturar under nullpunktet, med mange utviklingar over åra for å overvinna problem knytte til snøfonner, tilkomst og rusting.
Sjå òg Forskingsstasjonar i Antarktis Observatorium Oseanografisk stasjon Romstasjon Den internasjonale romstasjonen (ISS)
Kjelder
Denne artikkelen bygger på «Research station» frå , den 22. desember 2022.
Kategori:Forsking